NRK Meny
Normal

Her gjør veldig mange nordmenn feil

Den skulle skape bedre oversikt for passasjerene, likevel irriterer mange seg over at folk ikke klarer å holde seg bak den røde linjen når de venter på bagasjen. – Det har blitt bedre, men vi har fortsatt mye å gå på, sier Oslo lufthavn.

Rød linje rundt bagasjebånd

Ikke alle er like flinke til å holde seg bak streken. Flere bilder av den røde linja rundt bagasjebåndet er å finne på sosiale medier som Instagram. Her er noen av dem.

Foto: Instagram/skjermdump/granvill/Truls Pedersen/Kim Jansson/NRK

Den røde stripen rundt bagasjebåndene ble innført på Oslo lufthavn i 2007. Siden den gang har flere irritert seg over at folk ikke følger oppfordringen; «Vennligst vent bak linjen. Please wait behind the line». Det viser et kjapt søk i sosiale medier.

Artisten Ingrid Olava er blant dem. Hun la nemlig ut følgende status på Twitter i frustrasjon:

Laster Twitter-innhold
Joachim Westher Andersen, medieansvarlig OSL

Joachim Westher Andersen oppfordrer alle til å stå bak den røde linjen når de venter på bagasjen sin.

Foto: Oslo Lufthavn

Ifølge medieansvarlig ved Oslo lufthavn (OSL), Joachim Westher Andersen, er det åpenbart hvorfor den røde stripen er laget. Den skulle skape avstand til bagasjebåndet.

– Hensikten var å gi passasjerene bedre oversikt. Avstanden skulle gjøre det lettere å følge med på sin egen bagasje, og spre passasjerene langs hele båndet. Ikke bare der bagasjen kommer ut, sier Andersen til NRK.no.

  • Har du tips til saker om dårlig folkeskikk og køkultur? Tips oss!

Har satt ut gjerde

Og mange er mindre påpasselige jo flere folk det er rundt dem. Andersen forteller at de fleste har senkede skuldre når det er liten trafikk ved bagasjebåndet. I perioder av døgnet hvor det er mange som reiser, blir folk veldig ivrige etter å få bagasjen sin. De har det også travlere med å komme seg ut av flyplassen.

– Da blir det fort et høyt stressnivå. Det har hendt at vi har satt ut et gjerde akkurat der bagasjen kommer ut fordi det klumper seg så innmari med mennesker i området, sier Andersen.

Emneknaggen Gardermoen eller OSL på bildedelingstjenesten Instagram resulterer med jevne mellomrom i bilder tatt ved bagasjebåndet. I tillegg har flere kommentert, og mange klarer ikke å forstå hvordan det går an å ikke se den røde stripa.

Den røde linja på Gardermoen

Puls-programleder Truls Pedersens bilde er et av mange som er å finne på Instagram. Også i kommentarfeltene uttrykker folk sin frustrasjon.

Foto: Instagram/skjermdump/Truls Pedersen

Puls-programleder Truls Pedersen la for tre uker siden ut et bilde fra bagasjebåndet på Oslo lufthavn. Under stod teksten «Behind betyr foran, ikke sant?!», og emneknaggene idioter, kørka, osl, og hverdagspoliti.

– Det er litt typisk norsk å tenke først meg selv, og så meg selv. Men at jeg irriterer meg over det sier noe om hvor godt vi har det. Men streken er der for en grunn. Hadde alle fulgt oppfordringen, ville det blitt lettere for alle også, sier Pedersen til NRK.no.

Han mener vi må bli flinkere til å si ifra og til å tenke på andre enn bare oss selv.

– Folk vil jo ikke fremstå som masete eller pirkete, men det handler jo om ren høflighet.

– Det er en grunn til at linja er der

Den største utfordringen når folk står så tett inntil båndet som de gjør er ifølge Andersen den stressende situasjonen det skaper for dem som står bak.

– Å måtte brøyte seg frem er ubehagelig både for den som skal hente bagasjen sin, og for den som presses i ryggen, sier han.

Oppfordringen fra Oslo lufthavn er derfor klar:

– Spre dere litt mer ut langs båndet, så alle får bagasjen sin. Stå bak den røde linjen – det er en grunn til at den er der! understreker Andersen.

Varierer fra flyplass til flyplass

Rolf Forsdahl

Reiselivsdirektør Rolf Forsdahl mener merkingen rundt bagasjebåndet kan bli bedre.

Foto: Virke

Reiselivsdirektør i Virke, Rolf Forsdahl, har mange ganger sett at reisende presser seg frem, henger over bagasjebåndet og hindrer andre i å få tak i egen bagasje.

– Dette er en lite ønskelig atferd blant flypassasjerer. Noen ganger er de flokkdyr, og av og til er de ignorante og tenker ikke fleksibilitet og fornuft i det de gjør, sier Forsdahl til NRK.no.

Han mener vi som oppegående mennesker bør tenke såpass at om vi oppfører oss fornuftig og følge anvisningene som er gitt, vil det bli lettere for andre å hente sin bagasje.

Reiselivsdirektøren ønsker ikke å spekulere i om reisende i andre land er bedre enn oss, men forteller at områdene for bagasjeutlevering er varierer fra flyplass til flyplass.

– Noen plasser er det naturlig å stå mer tilbaketrukket, mens andre plasser er bedre merket og har synligere skilter, sier han.

– Kunne vært bedre merket

Forsdahl mener merkingen med fordel kunne vært enda bedre, og at streken på gulvet ikke nødvendigvis er tilstrekkelig.

– Alle flyplasser har terminaler og store tavler i taket ved hvert bånd. Det burde være overkommelig å ha skilter under disse, med informasjon om å holde avstand til båndet. Det er her alle passasjerer retter blikket når de skal hente bagasjen sin.

Oslo lufthavn opplyser at det har vært vurdert å ha informasjonen på tavlene. Da kom de frem til at det ikke var nødvendig, og at nåværende merking er tilstrekkelig.

– Vi kom frem til at det var mye info der allerede, men det er dermed ikke sagt at vi ikke lytter til gode råd. Kommer det en henvendelse knyttet til dette, kommer vi helt sikkert til å vurdere det igjen. Livet i terminalen er i en konstant prosess med rom for forbedringer, sier medieansvarlig ved OSL, Joachim Westher Andersen til NRK.no.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.