Hopp til innhold

– Sjekk hverandre på stranda

Norge ligger på verdenstoppen i føflekkreft. Nå oppfordres vi til å bruke sommeren til å se etter farlige føflekker på hverandre.

føflekk

Farlige føflekker oppstår oftere på baksiden av kroppen fordi det er vanskeligere å få øye på dem selv der. Illustrasjonsfoto.

Foto: Karoline Berge Hammersmark / NRK

– Ondartede føflekker kan sitte på steder som er vanskelig å få øye på. Derfor er sommeren en fin tid å sjekke kroppen litt ekstra nøye, både på kona og på naboen, sier hudlege Xiaotong Li.

Norge er i verdenstoppen på både forekomst og dødelighet av føflekkreft, og det har vært økende de siste 20–25 årene, i følge Kreftregisteret. Hvorfor vi ligger mye høyere enn nabolandene våre, er fremdeles usikkert.

– Det vi vet, er at mange bruker for lang tid før de kommer til legen. Det er stor forskjell på overlevelse om man oppdager det tidlig eller sent, sier han.

Hudlege Xiaotong Li

Hudlege Xiaotong Li ved Volvat Medisinske senter sier at onde føflekker kjennetegnes ved at de ser nokså stygge ut.

Foto: Terje Borud

– Vi ser at nordmenn har tykkere svulster enn i nabolandene, og vi tror det er grunnen til at dødeligheten er så høy her, sier forsker i Kreftregisteret Trude Eid Robsahm.

Ofte er det bare små millimeter som skiller overlevelse og en dødsdiagnose. Forskeren og legen mener vi kan bruke sommeren til å titte litt ekstra på hverandre.

– Jeg liker dugnadsånden i Norge, og nå har vi mulighet til å ta et felles ansvar for å få ned den dystre statistikken, sier hun.

Trude Eid Robsahm

Forsker i Kreftregisteret Trude Eid Robsahm mener vi må ta et felles ansvar for å få ned føflekkrefttilfeller i Norge.

Foto: Ann-Elin Wang
Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

DEBATT: Overdiagnostisering av føflekkreft var tema på Dagsnytt 18 26. juni.

Sjekk baksiden

– Baksiden av kroppen, som nakke, bak ørene, øvre rygg og legger, er vanskeligere å se. Det er også i disse områdene det er flest langtkommende krefttilfeller, sier Li.

– Hva skal man se etter?

– Det som kjennetegner onde føflekker er at de ser nokså stygge ut, sier han.

– Se etter det som ser annerledes ut. Alle har føflekker, men legg merke til om noen skiller seg ut i farger og størrelse, sier Robsahm.

Går man bort til fremmede, må man være forsiktig slik at de ikke blir skremt.

– Du bør ha litt peiling og uansett si ifra på en hyggelig måte, råder de.

Kan forebygges

Kreftforeningen sier også at det må være en lav terskel for å sjekke partneren eller en venn, og at også yrkesgrupper som ser mye hud i arbeidet sitt bør være oppmerksomme.

– Det er ikke snakk om at de skal stille noen diagnose, men de kan gjerne anbefale pasienten å få en lege til å se på en mistenkelig føflekk, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.

Årlig får over 2.200 nordmenn føflekkreft. Cirka 90 prosent av alle hudkrefttilfeller har sammenheng med at vi er blitt eksponert for mye sol eller solarium, i følge Kreftforeningen.

– Vi bør nyte sola, men ikke for lenge av gangen. Føflekkreft er heldigvis en kreftform som kan forebygges, og vi bør gjøre det vi kan for å unngå alle tilfeller som er mulig, sier generalsekretæren.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)