Det norske forbruket av kyllingkjøtt har eksplodert de siste årene. Hver fjerde middag er nå kyllingbasert. Og vi spiser med god samvittighet, i tråd med offisielle kostholdsråd som sier at kyllingkjøtt er mager og sunn mat.
Den oppfatningen er foreldet, mener en gruppe forskere ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås (UMB). Resultatene deres viser at norsk kylling ikke er så sunn som vi liker å tro.
At lammekjøtt skal være sunnere enn kylling, kommer som en overraskelse på mange.
Foto: Christoffer Askman / Scanpix Denmark– Jeg vil heller anbefale rødt kjøtt som lam, framfor kylling, dersom du skal spise sunt, sier Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB.
Hun baserer sitt overraskende råd på en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.
LES OGSÅ:
Små endringer, enorm forskjell
Det forskerne gjorde, var å gi en gruppe kyllinger det vanlige, standardiserte kraftfôret som nesten alle norske kyllinger er oppfostret på.
En annen gruppe kyllinger fikk et modifisert fôr, der man byttet ut soyaoljen i fôret med raps- og linolje.
Kjøttet ble deretter både analysert i laboratorium, og blindtestet på smak.
– Vi kan ikke smake det, men når det gjelder sammensetningen av fettsyrer så er forskjellen som natt og dag. Kyllingen som har fått raps- og linolje er langt gunstigere for oss helsemessig, sier Haug.
Kyllingene som hadde fått vanlig kraftfôr hadde store forekomster av fettsyren omega 6, og lite av omega 3.
Hos den andre gruppen med kyllinger var balansen helt annerledes. Der var det mer av den sunne fettsyren omega 3, mens nivået av omega 6 var mange ganger lavere.
LES OGSÅ:
Ikke ett fett
Kylling utgjør en stadig større del av det norske kostholdet. Mens det i 1980 ble produsert under tre kilo kylling per person i året, er tallet nå på rundt 18 kilo per nordmann årlig.
Når kylling blir en så viktig brikke i kostholdet vårt, er det stadig viktigere at kjøttet er sunt.
– Det er allment akseptert at vi får i oss for mye omega 6 og for lite omega 3, og at det har helsemessige konsekvenser, sier Haug. Hun forklarer at omega 6 blir omdannet til det hormonlignende stoffet arakidonsyre i menneskekroppen, og at for mye av dette kan gi svært uheldige konsekvenser.
– Det kan bidra til hjerte- og karsykdommer, blodpropp og innsnevring av blodårer, dårligere immunforsvar, forverre betennelser, gi mer allergi og kreft.
På grunnlag av forskningsresultatene er Haug uenig i de offisielle norske kostholdsrådene som anbefaler hvitt kjøtt.
Hun mener det er like god grunn til å advare mot for mye hvitt som for mye rødt kjøtt.
LES OGSÅ:
- Krev en ny kylling!
Kyllingindustrien er i dag svært industrialisert. Den vanlige norske kyllingen som du finner i butikken er oppfostret utelukkende på kraftfôr fra dag én.
I løpet av sitt 30 dager lange liv, spiser den ikke noe annet. – Fordelen med det, er at man kan lage den kyllingen man vil, mener Haug.
– Vi kan si det slik at dagens kylling har et stort forbedringspotensiale. Det ville vært svært lett å lage en sunnere kylling ved å gjøre små endringer i fôret. Ikke ville det blitt dyrere heller.
– Jeg mener ikke at folk skal slutte å spise kylling, men at folk må begynne å kreve en sunnere kylling, sier ernæringsfysiolog Anna Haug.
Endrer ikke rådene
Endrer ikke kostholdsrådene: Haakon Meyer, leder for Ernæringsrådet.
Foto: Anne Lene Solbakken / Folkehelseinstituttet– Forskningsresultatene er absolutt interessante. Men vi er helt uenige i at rødt kjøtt er sunnere enn det hvite kyllingkjøttet, sier professor i medisin Haakon Meyer, som er leder for Ernæringsrådet.
I følge ham er det ingen grunn til å endre de offisielle kostholdsrådene.
– Helsedirektoratet anbefaler alle å begrense inntaket av ferdig tilberedt rødt kjøtt til 500 gram per uke. Det tilsvarer omtrent tre kvart kilo kjøtt når man kjøper det i butikken, sier Meyer.
– En viktig grunn til denne anbefalingen er at høyt inntak av rødt kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, som er den hyppigste kreftformen for begge kjønn i Norge. Kyllingkjøtt er derimot ingen risikofaktor for tarmkreft, sier han.
– Rødt kjøtt bidrar også med en betydelig mengde mettet fett i det norske kostholdet, sier han.
Helheten i kostholdet
– Det er en spennende tanke at kyllingkjøttet muligens kan gjøres enda sunnere ved å endre dyrenes fôrprofil. Men det er ikke gunstig hvis folk skulle slutte å spise kylling av frykt for at det er usunt, mener Meyer.
Han sier det også er viktig å se på kostholdet som helhet.
– Sunnhet handler også om hvor mye eller lite man spiser, og om man i tillegg får i seg marine fettsyrer ved å spise fisk. Kylling er et godt innslag i ellers variert kosthold, sier Haakon Meyer.
- LES OGSÅ:
Nortura støtter forskningen
Nina Sundqvist, kommunikasjonsdirektør i Nortura.
Foto: Nortura– Vi er positive til forskning om sammenhengen mellom kjøttkvalitet og dyrefôr, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura til NRK.no.
– Kjøttets kvalitet og næringsinnhold påvirkes jo av det fôret dyrene spiser. Vårt mål er å gi dem det beste, sier hun.
Sundqvist viser til at Nortura gir økonomisk støtte til forskning om dyrefôr både hos kylling og gris.
– Ettersom kvalitet er et viktig stikkord for våre merkevarer Gilde og Prior, mener også vi at sammensetningen av fettsyrer i kjøttet er et viktig forskningsområde, sier Nina Sundqvist.
- LES OGSÅ:
