NRK Meny
Normal

– Markedsføres for aggressivt

– Jeg vil ikke utsette meg selv for farene ved laseroperasjon, sier øyelege.

Laseroperasjon annonse

Laseroperasjoner markedsføres som den enkleste ting i verden. Men mellom 2 og 4 prosent får komplikasjoner, som kan gi varige synsforstyrrelser.

Foto: Skjermdump

Overlege Hilde Heger, Ullevål universitetssykehus.

Overlege Hilde Heger synes øyeoperasjoner markedsføres for aggressivt. - Det er ikke som å gå til tannlegen, sier hun og velger selv å ikke la seg operere.

Foto: Puls / NRK
Reklame for laseroperasjon

Overalt henger de, reklamene for operasjonen som gir deg synet tilbake. «Nå kun 8900 per øye», sier denne. Og garanterer at du blir 100 prosent fornøyd. (Mobilbilde)

Foto: Tuva Jorfald / NRK
Laseroperasjon på bordet

Mange velger å operere øynene sine for å se bedre, og de aller fleste laseroperasjoner går bra. synsforstyrrelser. Øyelege Hilde Heger minner om at eventuelle komplikasjoner, som varige synsforstyrrelser, kan være mer plagsomme enn brille- og / eller linsebruk. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Tuva Jorfald / NRK
Håkon Øritsland

Øyelege Håkon Øritsland behandler stadig svake øyne ved klinikken SynsLaser. Han sier at de ligger i den strenge enden av skalaen når det gjelder å avvise folk som ikke egner seg.

Foto: Tuva Jorfald / NRK
– Det er stor suksessrate på laseroperasjoner, men jeg synes likevel markedsføringen er vel aggressiv. Det er ikke som å gå til tannlegen, sier øyelege ved Ullevål Universitetssykehus Hilde Heger til NRK.no.

– Mellom 2 og 4 prosent får komplikasjoner som kan gi varige synsforstyrrelser, som plagsomt gjenskinn når man ser på lyskilder, dobbeltkontur og «skyggebilder» – eller rett og slett nedsatt syn selv med briller.

Slike komplikasjoner vil oppleves som mye mer plagsomme enn å være litt nærsynt eller langsynt, påpeker Heger.

Hun har selv dårlig syn, men har valgt å ikke la seg operere.

Les også: Sjekkliste før laseroperasjonen

To operasjoner - fortsatt dårlig syn

Wenche Maarud har tatt laseroperasjon to ganger og fikk godt syn etter hver gang, men så taper synet seg igjen, og hun må operere igjen skal hun slippe briller.

– Jeg betalte 30 000 for operasjonen; den andre fikk jeg gratis. Men det var jo ikke så vellykket, sier Maarud til NRK.no.

Laseroperasjoner gjøres på ulike måter, og hva man må gjøre etter operasjonen varierer. I alle tilfeller skal man hjem og slappe av - og la øynene hvile (ikke data og TV). Wenche Maarud fikk sovemedisiner og smertestillende og beskjed om å gå hjem og legge seg.

Hun var veldig fornøyd da hun etter litt tid så bra, men det holdt ikke lenger enn tre år. Snart var hun like langsynt igjen. Wenche Maarud fikk ingen informasjon om at dette kunne komme til å skje forut for operasjonen.

– Det virket så greit og var jo reklame for det overalt. Hadde jeg vært klar over at jeg kom tilbake til samme utgangspunkt igjen, så hadde jeg jo ikke vært interessert i å ta operasjonen. Sånt må man bli informert om i forkant, sier hun.

Les også: Med denne i øyet kan blinde se

– Langsynte mer utsatte

Wenche Maarud var langsynt, styrke pluss 1,75 og 2,25 da hun opererte første gang.

– De langsynte er litt mer utsatte for å få dårlig syn igjen enn de nærsynte, fordi fasongen på hornhinnene har lettere for å gå tilbake til den opprinnelige formen, sier optiker Jan Egil Trobe ved Argus, som har kjøpt opp den klinikken Wenche Maarud første gang opererte seg ved.

– Men det er ikke hovedregelen at folk må behandles på nytt, sier han til NRK.no.

Bør ikke langsynte få beskjed om dette?

– Det har skjedd mye på dette feltet, bare siden denne klienten ble operert første gang i 2003. Nå anbefales langsynte over 45 år gjerne å heller ta en linseoperasjon der linsen byttes ut.

– Det kan virke som om Wenche Maarud ble dårlig informert i 2003; det er dessverre ikke noe vi rår over.

Argus tilbyr imidlertid enda en operasjon, men Maarud er usikker på om hun vil.

Les også: Øye-ekspert svarte leserne om laseroperasjon

– Vil ikke utsette meg for farene

Øyelege ved Ullevål Universitetssykehus Hilde Heger sier at hun selv ikke vil ta laseroperasjon.

– Jeg synes ikke linsebruk er noe problem og vil ikke utsette meg selv for farene ved operasjon, sier Heger til NRK.no.

– Men jeg forstår godt at de som sliter med å bruke briller eller linser vil ha det, og det hender jeg anbefaler familie og venner operasjon, hvis det er stor sjanse for at den kan lykkes.

Heger synes imidlertid det er problematisk at operasjonene markedsføres som en tur innom tannlegen.

– Den vanligste komplikasjonen er at man ikke kommer helt ned på null i brillestyrke. Dette skjer med rundt én prosent, og disse får ny operasjon, sier øyelege Håkon Øritsland ved klinikken SynsLaser.

– Vi er nødt til å markedsføre oss, og det er begrenset med plass på plakatene, så vi får ikke skrevet all verdens der. Men vi starter med en lang prat med alle som ønsker behandling , sier han.

Les også: Laserskader kan repareres

– Unødvendig kirurgi

SynsLaser er en av flere store aktører i hovedstaden; de opererer rundt 1200 øyne årlig. Ifølge Øritsland ligger klinikken hans i den strenge enden av skalaen når det gjelder å avvise folk - hver uke sier de nei til personer som ønsker operasjon.

– Dette er jo egentlig unødvendig kirurgi, og da må vi legge lista høyt.

– I tillegg til riktig alder og styrke, er det mange andre faktorer som må vurderes. Er det noe vi virkelig ikke vil ha, så er det dårlige resultater.

Nedre aldersgrense er 18 år, men hovedkravet er at brille- eller linsestyrken har vært stabil i et par år før behandlingen.

Før en operasjon, må synet ha vært stabilt i ett til to år, så man vet at man ikke blir mer nærsynt.

Det skal også nevnes at man, dersom man er nærsynt rundt en / to, vil kompensere for såkalt «alderslangsynthet» på sikt. Lar man være å ta operasjon, vil man dermed kunne slippe lesebriller som gammel. Valg om operasjon blir for noen dermed et valg om avstands- eller lesebriller.

Har du gode eller dårlige erfaringer med laseroperasjoner? Diskuter under og / eller send en epost hit.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.