Jeg har det travelt, men fem minutter kan du få, svarte pastor Bulambo Lembelembe Josué da NRK ringte og spurte om han kunne kan fortelle om menneskerettighetsarbeidet i Kongo og hva diamantene, kobolten, bauxitten og annen rikdom har betydd for landet hans.
Pastoren har ledet et kirkeråd i landet, og han har vært aktiv med menneskerettighetsorganisasjonen Héritiers de la Justice i DRC. I 2008 ble han tildelt Raftoprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter. Han har særlig vært opptatt av barnesoldater og kvinners trygghet i landet.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
En halv time senere har han snakket på utpust og innpust. Om de store rikdommene den fruktbare, røde jorda i Kongo gjemmer. Om fattigdommen som utarmer folket og om krigene som skremmer og som gir myndighetene rom til å styre som de vil. Om utlendinger som kynisk utarmer, om smuglere som stjeler og om kampen for menneskerettighetene.
- Vi er et rikt land, men det er staten som kontrollerer rikdommen sammen med utenlandske partnere. Utlendingene utnytter landets rikdommer. Riktignok gir det noen arbeid, men det er ikke folket som tjener på dette. Folket forblir fattig, det er andre som tar fortjenesten. Mens kongoleserne dør av sult, er det andre som tjener seg rike. Vi har ressursene, men det er andre som tjener, vi beholder nesten ingen ting, sier han oppbragt.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Diamanter fra Surat dukker opp på det internasjonale indiske juvelshowet i Mumbai. De fleste av verdens diamanter blir pusset i India.
Foto: Jason Miklian– Svindelen eksisterer
Josué forteller om diamantsvindelen, som den noe frigjorte kongolesiske pressen iblant skriver om. Og om at de store selskapene vet hvordan de skal få skitne diamanter ut på markedet. Det er disse steinene Kimberleyprosessen skulle komme til livs. Ti år etter opprettelsen av avtalen er det fremdeles bloddiamanter for milliarder av kroner på markedet.
- Svindelen eksisterer. Det hender at de avsløres. De store selskapene vet hvordan de skal få solgt diamantene svart. Det hender at smuglerne arresteres med flere kilo diamanter, det skjer, men ikke ofte.
- Jeg vet ikke om Kongos rikdom er en velsignelse eller og forbannelse. Sannheten er at de krigene vi har opplevd skyldes de store ressursene vi har. Vi har gull, vi har diamanter, men vi blir påtvunget kriger slik at gruvene i landet kan utnyttes.
- Barna har knapt med mat, kvinnen jobber hardt for å tjene til livets opphold, de fleste i landet lever i fattigdom.
Tortur og overgrep
DRC er fullverdig medlem av Kimberleyprosessen, og diamanter herfra har fritt leide til verdens markeder. I 2010 stoppet derimot den kongolesiske regjeringen all gruvevirksomhet i de østlige delene av DRC, der opprørerne drev. Og i nord er det fremdeles svært vanskelige kår for arbeidere, som utsettes for grove menneskerettighetsbrudd. Tortur og voldtekt går svært ofte igjen i menneskerettighetsorganisasjonenes rapporter fra disse områdene.
- Volden skjer der gruvene ligger, men journalistene kommer seg sjelden dit. Det er ikke ofte det skrives om slikt, sier pastoren.
- Nå er opprørerne nord i landet. De utnytter gruvene og de voldtar kvinner, og i tillegg er det de militære som starter sine egne militser, sier Josué.
Utlendinger får utnytte DRC
Opprørerne er ikke alltid finansiert av diamanthandel, men den ustabile situasjonen som oppstår på grunn av konfliktene bidrar til at utenlandske selskaper kan gjøre nærmest som de vil i landet.
- Opprørerne skaper uro og vet at de på den måten tvinger regjeringen til forhandlingsbordet. Slik skaffer de seg politisk makt, men de er også støttet fra utlandet, slik at situasjonen i landet forblir ustabil og slik at utlendinger dermed kan fortsette utnyttelsen av Kongos naturressurser, sier han.
- Kongos grenser er svake, det er lett å smugle ut diamanter, og landet vårt lider under stor korrupsjon.
Da Josué vant Raftoprisen i 2008, var det for å ha opprettet flere prosjekter for å hjelpe barnesoldater ut av krigen, og for å støtte voldtatte kvinner.
- Prisen var så absolutt en motivasjon til å fortsette arbeidet. Vi må kjempe for å forsvare menneskerettighetene i dette landet. Vi kjemper for å forhindre at barn havner i hæren som barnesoldater. Gjennom prisen ble arbeidet vi gjør mer kjent og vår stemme ble bedre hørt, sier han.
Nå jobber Josué for å rette verdenssamfunnets oppmerksomhet mot de nordlige delene av landet.
- Vi ønsker at det internasjonale samfunnet skal presse på.. Her er det alltid kvinnene som lider når det er krig. Vi vil at det skal bli kjent hva de utenlandske firmaene gjør her i landet og andre land. Det er mye vi ikke får til, men vi fortsetter arbeidet.
