Hopp til innhold

– Kløfri ull kan klø

Mange produsenter kaller ullundertøy for kløfritt. Men det er ikke nødvendigvis sannheten for alle. – Hos noen kan selv den fineste ull irritere og føre til utslett, sier hudlege.

Ullgenser

Hvis barn forteller at ullplagg klør, kan det være et tegn på at de plages av atopisk eksem.

Foto: Laurence Mouton / Colurbox

Ullundertøy er en viktig del av vinterbekledningen til norske barnehagebarn. Men ull passer ikke for alle.

Mange med atopisk eksem opplever at eksemet blir verre hvis de bruker ulltøy, sier Teresa Løvold Berents. Hun er lege ved Rikshospitalets hudpoliklinikk, og ansvarlig for Eksemskolen som gir råd til foreldre om hvordan de skal behandle barn med eksem.

LES OGSÅ:

Har svakere hud

Vi vet ikke helt hvor mange barn det er som ikke tåler ull, men ifølge hudlegen regner man med at rundt 20 prosent av norske barn under seks år har atopisk eksem.

– Mange av dem vil ha problemer med ullundertøy fordi fibrene i ulla skraper mot huden. Barn og voksne med atopisk eksem har svakere hud som lettere blir irritert, sier hudlegen.

Og det gjelder altså selv om ullundertøy i dag er langt mykere enn for noen år siden.

Kaller det kløfritt

Gresvig, som produserer merkene Norheim, McKinley og Vill, er blant produsentene som kaller plaggene sine kløfrie.

Kløfri ull har i bransjen lenge vært definert som ull med en gjennomsnittlig kvalitet på fibrene i garnet på 21 mikron eller lavere, sier HR-sjef Kathrine Flydal i Gresvig.

Mikron sier noe om hvor fine fibrene i ulla er. Jo lavere dette tallet er, jo mykere regner man med at ulla er.

– Siden våre plagg har en kvalitet på 19,5 mikron skal de derfor være kløfrie med en god margin, sier Flydal.

Gresvig erkjenner imidlertid at det ikke nødvendigvis vil være sannheten for alle.

– Det vil alltid være noen mennesker med svært sensitiv hud som vil reagere på ull. For dem kan plagg med polyester innerst og ull ytterst være et godt alternativ, sier hun.

Lytt til barna

Lege Teresa Løvold Berents sier imidlertid at de mest sensitive med atopisk hud også vil reagere på ull blandet med bomull, silke eller syntetiske fibre.

De som er mest sensitive kan ikke bruke ull i det hele tatt. Selv ikke utenpå bomullstøy. Her er det stor forskjell fra person til person, sier legen.

– Noen kan også tåle ull i perioder der de har lite eksem, legger hun til.

Siden atopisk eksem er ganske vanlig i Norge, oppfordrer hun foreldre til å følge nøye med på spedbarn som ikke klarer å si fra selv. Hun mener også at foreldre bør høre på litt større barn hvis de sier at de ikke vil ha på seg ulltøy fordi det klør.

– Hvis barn nekter å ta på seg ullplagg, så lytt til det. Det kan bety at huden irriteres av ullplaggene, sier hun.

Anbefaler bomull

– Men hva skal disse barna ha på seg når kulda setter inn for fullt?

Erfaringen vår er at utvaskede, hvite bomullsklær innerst mot huden irriterer huden minst. Plagg av silke er også bra. Utenpå er det fint med en tykk vinterdress, dunjakke eller liknende.

– Blir de ikke lett våte og kalde ute i snøen?

– Det må man selvfølgelig følge med på, men man skal huske at atopiske barn gjerne svetter mindre enn andre, og generelt er ganske varme av seg. De skal uansett ikke kles på slik at de blir for varme, sier hudlegen.

Hun understreker at klær av bomull må byttes hvis de blir våte, siden fukt også irriterer atopisk hud.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)