– Gravide bør unngå for mye fet fisk

Miljøgifter i maten mor spiser under svangerskapet, kan svekke barnas immunforsvar, advarer norske forskere.

Gravid

Kostholdet under graviditeten har betydning for barnets helse, slår norske forskere fast.

Foto: Maria Elsness

Professor Martinus Løvik ved NTNU og Folkehelseinstituttet.

Det er grunn til å ikke overdrive inntaket av fet fisk, mener professor Martinus Løvik.

Foto: Folkehelseinstituttet
Tetthet og piping i brystet, forkjølelser og andre luftveisinfeksjoner er vanligere hos småbarn av mødre som har spist mat med høyere innhold av miljøgiftene PCB og dioksiner.

Det viser en undersøkelse Folkehelseinstituttet har gjort av 200 gravide kvinner og barna deres.

Mødrene har rapportert detaljert om hva de har spist under svangerskapet gjennom Den norske mor og barn-undersøkelsen. Mødrene og barna er fulgt opp fra fødselen til ett års alder.

Svekker infeksjonsforsvaret

Miljøgiftene svekker immunforsvaret hos små barn, konkludere forskerne.

Lignende funn er gjort i en studie fra Nederland, hvor man undersøkte mengden PCB og dioksin i morsmelk. I den norske studien er det imidlertid mors kosthold i svangerskapet som er vurdert.

– Miljøgiftene i morsmelk kommer fra fettlagrene i mors kropp, og kan i liten grad påvirkes i løpet av en kort graviditet. Det viktige med denne studien er at også kostholdet under graviditeten spiller en rolle, sier professor Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet til NRK.no.

Dette gjør studien mer verdifull i forhold til hvilke råd man skal gi gravide kvinner.

– Det skal ikke så mye til å overskride den anbefalte grensen for disse miljøgiftene. Spiser du tre skikkelige måltider med fet fisk i uka, er du over grensen, sier Løvik.

Han legger til at det er lagt inn store sikkerhetsmarginer når grensene er satt.

– Det er sunt å spise fet fisk, men ikke i altfor store mengder, slår han fast.

Mindre miljøgifter

Nivået av miljøgifter i norsk mat er lavt sammenlignet med andre land, og har gått ned de senere årene. Likevel finnes det fortsatt PCB og dioksiner i en del matvarer.

Rester av miljøgiftene finnes i fisk, meieriprodukter, kjøtt og vilt.

Dioksiner og PCB har lang nedbrytningstid, slik at de hoper seg opp i mennesker og dyr. Jo større og eldre en fisk er, jo flere andre fisker har den spist - og jo mer PCB og dioksiner vil den inneholde. Mindre, unge fisker er tryggere.

Ifølge Folkehelseinstituttet får vi i oss rundt 90 prosent av miljøgiftene fra fettholdig mat, men også fra jord, luft og drikkevann.

Fet fisk som sild, makrell, kveite, laks og ørret er de største kildene i det norske kostholdet. Fiskelever, krabber og måsegg inneholder også høyere nivåer av miljøgifter.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.