Hopp til innhold

19.000 er ikke klar over egen FH-sykdom: – Fastleger er for passive

Overlege mener helsevesenet ikke er flinke nok til å oppdage kolesterolsykdommen.

En blodprøve

En halv prosent av befolkningen i Norge har familiær hyperkolesterolemi (FH) – som er arvelig høyt kolesterol.

Foto: Alexander Fredriksen / NRK

Enhetsleder ved OUS Trond Paul Leren

– Vi må ha økt bevissthet om FH i befolkningen, sier Trond Leren.

Foto: Trond P. Leren

– Fastleger er for passive når det gjelder å fange opp pasienter med FH. De må bli flinkere til å rekvirere en gentest, og de må bli flinkere til å følge opp pasientene som får behandling, sier overlege Trond Leren til NRK.

NRK skrev nylig at opp mot 25.000 nordmenn har samme sykdom som den norske svømmeren Dale Oen hadde. Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en vanlig, men alvorlig genfeil som fører til høyt kolesterol fra tidlig levealder.

Trond Leren startet gentesting av pasienter tilbake i 1991. I dag har han og kollegene ved universitetssykehuset i Oslo påvist 6470 tilfeller av FH i Norge. Det er et lite tall sammenlignet med det antallet som ikke er klar over egen sykdom – opp mot 19.000 nordmenn.

At omfanget er så stort tror ekspertene skyldes for lite kunnskap om arvelig høyt kolesterol både i befolkningen og i helsevesenet.

– Ofte blir personer med FH, som har hatt høyt kolesterol fra de første leveårene, sammenlignet med personer som får høyt kolesterol i voksen alder. Det er uheldig, sier Martin Bogsrud ved Nasjonal kompetansetjeneste for FH til NRK.

– Forskjellen i kolesterolverdier der og da ser kanskje ikke så stor ut, men denne forskjellen i totalbelastning utgjør en stor risikoforskjell, sier han.

– Mange slutter med behandlingen

Ifølge Leren er det et stort frafall i bruken av medisin blant FH-pasienter. Det tror han henger sammen med at pasientene ikke får god nok oppfølging.

– I dag må mange pasienter selv ta ansvar og bestille timer for oppfølging. Når fastleger lar pasienter passe på en slik sykdom selv, sender de signaler om at det ikke er så farlig. Da sklir det ut og mange slutter med medisinen. Det er et stort problem, sier Leren.

Leder for Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, sier det er en utfordring at pasienter slutter med behandlingen fordi de ikke merker effekten i det daglige.

Marit Hermansen

– Vi må finne gode løsninger med spesialhelsetjenesten, sier Marit Hermansen.

Foto: NRK

– I stedet for å plassere svarteper, er det viktig at vi i helsevesenet samarbeider om gode pasientforløp. Det er viktig at fastlegene får god informasjon og veiledning fra spesialisthelsetjenesten når nye ting oppstår.

– Vi skal ikke frata pasientene ansvar for egen helse. Friske oppegående personer må i stor grad også ta ansvar for oppfølging av egen sykdom, men selvfølgelig i samarbeid med fastlegen. Men så er det noen som trenger ekstra oppmerksomhet. De må vi gi ekstra oppfølging, sier hun.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)