NRK Meny
Normal

– Det startet med sterke menssmerter

Maria Storsveen (40) har slitt med smerter store deler av livet. – Vi regner med at mellom seks og ti prosent av kvinner i fertil alder har endometriose, sier professor.

Maria Storsveen

STORE SMERTER: Maria Storsveen (40) har hatt endometriose siden hun var tenåring. Hun har vært gjennom både hormonell behandling og operasjon og er i dag symptomfri.

Foto: Privat

– Det startet med sterke menssmerter da jeg var 14 år. Smertene var intense og altoppslukende. Uansett hva jeg gjorde, så var smertene der. I 18-årsalderen fikk jeg sterke, reseptbelagte smertestillende medisiner, men det hjalp heller ikke, forteller Maria Storsveen.

Hun er en av mange kvinner som lider av endometriose, en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmoren.

Endometriose gir sterke smerter ved menstruasjon – og for mange fører det til barnløshet.

– Jeg måtte fjerne endometriose på eggstokkene, fra bukhinnen og fra tarmene. Jeg måtte også fjerne den delen av tarmen som var ødelagt.

Etter operasjonen fikk Maria et mye bedre liv. Men å bli gravid var like vanskelig som det hadde vært de siste 12 årene.

– Etter seks mislykkede prøverørsforsøk ble jeg til slutt gravid på naturlig vis.

Maria Storsveen

I 2011 ble Maria til slutt gravid. Samme år kom datteren Jennie (5) til verden. I dag lever Maria er godt liv, selv om sykdommen har satt sine spor.

Foto: Privat

Mette Moen

Mette Haase Moen er gynekolog og professor emerita ved NTNU. Hun har forsket på endometriose siden 1980-tallet.

Foto: Kaja Bruskeland

– Kan i sjeldne tilfeller finnes utenfor bukhulen

– De vanligste tegn på endometriose er smerter i forbindelse med menstruasjon og eggløsning, sier Mette Haase Moen, professor emerita ved NTNU.

Hun legger til at man kan ha smerter ved samleie, ved avføring og vannlating. Det kommer an på hvor endometriosen er lokalisert. I sjeldne tilfeller kan endometriose finnes utenfor bukhulen, for eksempel i lungene og i arrvev på kroppen.

– Vi regner med at mellom seks og ti prosent av kvinner i fertil alder har endometriose. 20 prosent har endometriose uten å ha symptomer, opplyser Moen.

Hun forteller at mange har endometriose uten å vite det og at forekomsten kan endre seg fra land til land.

– I land hvor kvinner får barn fra de er i tenårene, vil endometriose ha mindre mulighet for å utvikle seg enn hos dem som først prøver å få barn når de har passert 30 år.

Hun opplyser om at det er en arvelig risikofaktor.

– Blir borte i overgangsalderen

Anton Langebrekke

Anton Langebrekke er spesialist i gynekologi ved Oslo universitetssykehus. Han er en av de fremste ekspertene på endometriose i Norge og opererer mange kvinner med denne diagnosen.

Foto: Privat

– Hvorfor noen får endometriose er uklart, men vi vet at det har sammenheng med menstruasjon. Blodet samler seg og setter seg fast utenfor livmoren, sier Anton Langebrekke, spesialist i gynekologi ved Oslo universitetssykehus.

Han forteller at endometriose ikke er ondartet, men at både smerter og ufrivillig barnløshet er konsekvenser.

Endometriose må ha østrogen for å vokse og for å gi symptomer.

– Etter overgangsalderen blir de fleste derfor kvitt plagene. Kunstig overgangsalder kan være alternativ til operasjon, forteller Moen.

Langebrekkes opplevelse er at flere får denne diagnosen. Utsettelse av barnefødsler kan øke risikoen.

– Veldig mange kvinner får endometriose uten at vi helt vet hvorfor, men én faktor er at kvinner føder senere i livet. Det betyr at de har menstruasjon for lenge. I andre land, der kvinner får barn tidligere, der de får flere barn og ammer lenger har de ikke like mange år med menstruasjon. Men samfunnet vårt har blitt annerledes og det som er helt sikkert er at mensen er «the bad guy», sier gynekologen.

Gynekologen legger til at hvis kvinner har menstruasjon i strekk helt til man er 35 år, uten å få barn, får hun mange celler i buken. Da øker sjansen for endometriose.

– Derfor bør ikke kvinner få barn så sent i livet som nå, fastslår Langebrekke.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.