På Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) forskes det nå på hva Botox kan gjøre for oss pasienter i fremtiden. Det nyeste er å bruke giftstoffet i behandlingen av magekreft. Andre kreftformer kan også bli aktuelle.
Gode resultater i dyreforsøk gjør at forskerne vil teste dette ut på pasienter. Hos mus med magekreft skrumpet kreftsvulsten nesten helt bort da man sprøytet Botox inn i svulsten og dermed blokkerte nervene inn til den.
– Etter at vi brukte Botox, har vi for første gang sett en dramatisk effekt på kreftsvulsten. Dette kan kanskje bli en ny metode å bekjempe kreft på, sier Duan Chen til NRK Puls. Han er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin på NTNU.
Det var Chen som først ønsket å prøve ut Botox mot magekreft.
– Vi ser at det nytter å hemme nervene som gir næring til svulsten, sier han.
Chen mener det ikke er noen bevis på at det oppstår bivirkninger dersom stoffet settes riktig.
Professoren ser for seg at Botox også kan prøves på andre kreftformer. I første omgang på kreft i prostata, bukspyttkjertel og endetarm.
– Botox kan bli den nye medisinen mot kreft dersom det viser seg at den virker like bra på mennesker som på mus, sier han.
- LES OGSÅ:
Flere kreftformer
Botox er blitt brukt til forskjellige behandlingsformer i mange år, og har ikke ført til skader, ifølge Duan Chen.
Gastrokirurg Gøran Andersen er spent på hvordan mennesker med magekreft vil reagere på botoxbehandling. I disse dager er han i ferd med å teste det ut på pasienter.
– Biologien er forskjellig selv om vi mennesker er lik mus på mange måter, sier Andersen som er lege ved St. Olavs Hospital og forsker på NTNU.
– Botox vil nok ikke erstatte andre behandlinger mot kreft, men jeg håper at den vil være en nyttig tilleggsbehandling. Vi trenger mange våpen mot kreftsykdom, sier han.
- LES OGSÅ:
Fra dyreforsøk til mennesker
Botox brukes allerede mot blant annet klasehodepine, overvekt, skjeling og muskelspasmer.
Foto: Lars Kristian Skjetne / NRKOgså Bård Kulseng, som leder Senter for sykelig overvektige, ser nye muligheter med Botox.
Han og kollegene er nå i gang med å teste ut . Dyreforsøk på NTNU viste at rotter gikk ned 20 – 30 prosent i vekt. Ved å sprøyte Botox inn i vagusnerven, lammet de den nerven som styrer sult og metthetssenteret.
– Nå blir forsøkene med mennesker kjempespennende sier Kulseng. Han mener Botox kan brukes mot så mangt. Kanskje det bare er fantasien som begrenser hvordan vi kan anvende denne nervegiften i fremtiden.
På St Olavs hospital har de også hatt gode resultater på pasienter med klasehodepine, også kalt selvmordshodepine.
Disse pasientene har fått Botox . Ved å stoppe nervetrafikken på dette stedet, har pasienter fått færre intense migreneanfall.
Nå blir Erling Tronvik, overlege i nevrologi, kontaktet om dette av leger og pasienter over hele verden. De er først ute med denne bruken av Botox.
- LES OGSÅ:
Bruken av Botox øker
Ferske tall viser at bruken av Botox øker kraftig. Samlede tall fra skjønnhetsindustrien og medisinsk bruk viser at bruken er nærmere seksdoblet på ti år.
I 2003 ble i overkant av 7000 enheter solgt, mot nær 46.000 enheter i fjor. Tallene er hentet fra Grossistbasert legemiddelstatistikk hos Folkehelseinstituttet.
Botox har blitt brukt i medisinsk behandling i Norge i mange år, blant annet mot skjeling og muskelspasmer. Mot skjeling er stoffet benyttet i 30–40 år, og brukes nå mot dette på flere sykehus hver eneste dag.
– Vi setter kun små mengder, og stoffet skilles ut etter noen måneder, forteller overlege Marlies Hummelen på Oslo universitetssykehus Ullevål.
Hun anbefaler Botox fremfor operasjon hvor hun må skjære og sy i øyet. Hele 80 prosent av pasientene som får Botox sprøytet inn i muskelen bak øyet, får rettet opp skjelingen.
Inger Marie Skogseid på Rikshospitalet har også brukt Botox i mange år. Hun er overlege på nevrologisk avdeling, og mener at mange pasienter med muskelspasmer har fått et mye bedre liv etter botox-behandlingen.
– Bivirkningene er forbigående. De kan være svelgeproblemer eller smerter i muskelen, sier Skogseid. Hun understreker at Botox må settes riktig som all medisin, for Botox er jo en av verdens farligste giftstoffer.
Hva er Botox?
Sprøyter med nervegiften Botox
Foto: Lars Kristian Skjetne / NRKBotulinumtoksin er en nervegift som selges som legemiddel blant annet med det kommersielle navnet Botox. Giften hindrer nerveimpulser, og kan lamme musklene de er forbundet med i en periode på noen måneder.
Hvis ikke musklene klarer å trene seg opp selv, eller nerveimpulsene må blokkeres jevnlig, gjentas behandlingen etter noen måneder.
Stoffet er ett av verdens farligste giftstoffer. Nervegiften gis derfor i veldig små mengder.
Botulinumtoksin lages av en bakterie som lever i vann og jord, der den vanligvis ikke gjør så mye ut av seg. Men under noen forhold kvikner den til og produserer nervegiften.
I Norge har det vært tilfeller av botulinumtoksin i rakfisk, noe som kan forårsake sykdommen botulisme.
Nå for tida er det få som får botulisme av dårlig mat. Men så giftig er botulinumtoksin at stoffet har blitt utviklet til bruk i kjemisk krigføring.
Se mer om Botox som medisin, i Puls på NRK1 mandag 7. april kl. 19:45
