NRK Meny
Normal

Denne kreftformen tar flest liv

Hvilken kreftform tar flest liv, og hvor mange overlever egentlig en kreftdiagnose? Her er elleve punkter som viser utviklingen av kreft i Norge.

Hender på brystet

Det var flere nye tilfeller av kreft blant menn enn blant kvinner i 2015.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Flere fikk kreft i 2015 enn i 2014, men én kreftform stuper kraftig i antall tilfeller. I 2015 var det også flere kreftoverlevere enn året før, men hvilken kreftform har høyest overlevelse, og hvilken tar flest liv?

Ferske tall fra Kreftregisteret for 2015 inneholder både gode og dårlige nyheter. Først to gode:

1. Flere overlever kreft

– Takket være bedre behandlingsformer, samt at vi undersøker mer og finner mer kreft i tidlige stadier, overlever flere kreft, sier Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret, til NRK.

Giske Ursin

Bedre behandlingsformer og at kreft blir funnet i tidlige stadier gjør at flere overlever kreft, forteller Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret.

Foto: Kreftregisteret

I løpet av de siste ti årene har antall kreftoverlevere økt med rundt 80.000. Ved utgangen av 2015 var 252.997 norske menn og kvinner i live etter å ha hatt en kreftdiagnose.

– Dette er en positiv trend, men det er viktig å være oppmerksom på at mange av dem som har hatt kreft kan ha behov for oppfølging og behandling i lang tid etterpå. I tillegg er vi bekymret for at jo mer vi leter etter kreft i tidlige stadier, jo mer finner vi, sier Ursin.

Best overlevelse har menn med testikkelkreft og kvinner med skjoldbruskkjertelkreft. Nesten alle skjoldbruskkjertelkreft- og testikkelkreftpasientene er i live fem år etter diagnosen.

– Skjoldbruskkjertelkreft er et eksempel på en kreftform der vi faktisk bekymrer oss over at overlevelsen er så høy, fordi det er et signal om at det påvises kreft som ellers aldri ville gitt kliniske symptomer, sier Ursin.

2. Magesekkreft stuper kraftig

For de aller fleste kreftformene har det vært en økning i forekomsten siden 1950-tallet. Men kreft i magesekken er den eneste kreftformen som har hatt en klar nedgang i antall tilfeller, ifølge Kreftregisteret.

– Dette settes i sammenheng med bakterien Heliobacter Pylori. Den er omtrent utryddet, blant annet fordi vi vet mer om hvordan vi skal ta vare på mat, sier Giske Ursin.

3. Få barn får kreft – men liten nedgang

Bamse i sykehusseng

Leukemi og kreft i sentralnervesystemet er de vanligste kreftformene blant barn.

Foto: Jørgen Flemming / Colourbox

Få barn får kreft, og de fleste barn overlever en kreftdiagnose.

– Dette er en tendens som har holdt seg stabil over mange år, sier Giske Ursin.

Blant barn (0-14 år) er leukemi og kreft i sentralnervesystemet de vanligste kreftformene – de utgjør mer enn 50 prosent av alle krefttilfeller blant barn, ifølge Kreftregisteret.

Det er mellom 20 og 30 barn som dør av kreft hvert år. Selv om det er få, har det ikke vært en all verdens utvikling på dette området – det har vært en mer tydelig nedgang av andre dødsårsaker, som medfødte misdannelser, ulykker og infeksjoner, ifølge Kreftregisteret.

4. Snart tar kreft flest liv

Sliten dame bøyer seg over stol

I 2015 tok kreft livet av rundt 11.000 nordmenn.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Kreft er i ferd med å gå forbi hjerte- og karsykdom som den hyppigste dødsårsaken i Norge. I 2015 var det rundt 11.600 dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, mens kreft tok livet av rundt 11.000 nordmenn, ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret.

Dette skyldes først og fremst at færre dør av hjerte- og karsykdommer, ifølge Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret.

5. En femårsperiode med økning av krefttilfeller

Dame som hoster

Flere fikk kreft i 2015 enn i 2014.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

I 2015 ble 32.592 nye tilfeller registrert i Kreftregisteret. Det er over rundt 400 tilfeller mer enn året før, ifølge Kreftregisteret. Men det er ingen økning i kreftraten fra 2014 – altså ingen flere tilfeller per 100.000 innbygger.

– Fra forrige femårsperiode (2006–2010) til denne (2011–2015) har vi sett en økning i kreftratene på tre prosent for menn og fem prosent for kvinner, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

6. Flere menn enn kvinner har kreft

Av de 32.592 krefttilfellene fra 2015, var 17.498 (54 prosent) menn og 15.094 (46 prosent) kvinner.

– Historisk sett har flere menn enn kvinner kreft. Det handler blant annet om at prostatakreft og lungekreft driver tallene opp for menn, sier Giske Ursin.

Risikoen for å bli rammet av kreft øker med alderen. 36 prosent av alle menn og 29 prosent av alle kvinner vil bli rammet av en kreftsykdom innen fylte 75 år.

7. Menn: Prostatakreft vanligst

Prostatakreft utgjør nesten 30 prosent av alle krefttilfellene som oppstår blant menn, og forekommer mest i aldersgruppen 70–79 år. I 2015 var det 5061 nye tilfeller av kreftformen.

– Vi har sett en svært kraftig økning de siste 20 årene. Dels har det sammenheng med at det blir flere eldre menn, men utstrakt og til dels usystematisk bruk av PSA-testing forklarer nok noe av økningen, sier Ursin fra Kreftregisteret.

92,9 prosent av pasientene med prostatakreft lever lenger enn fem år.

8. Kvinner: Flest får brystkreft

Hans Ola Hevrøy

Brystkreft er den vanligste kreftformen for kvinner.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Brystkreft utgjør 22 prosent av alle krefttilfellene hos kvinner totalt. I 2015 ble 3415 nye tilfeller oppdaget.

– Ettersom mulighetene for tidlig diagnose gjennom blant annet mammografi har blitt stadig mer sofistikerte, har også ratene gått opp (antall personer av 100.000), sier Giske Ursin.

Fra 2011 til 2015 levde 89 prosent av brystkreftpasientene lenger enn fem år.

9. Lungekreft tar flest liv ...

Hånd med sigarett

Røyking har skyld i rundt 80 prosent av alle lungekrefttilfeller.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Lungekreft kan forekomme hos personer som aldri har røykt, men røyking av tobakk har skyld i rundt 80 prosent av lungekrefttilfellene.

Overlege/forsker Tom K. Grimsrud

Røykeslutt er fordelaktig for selve kreftbehandlingen, sier Tom K. Grimsrud.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Manglende røykeslutt i voksen alder forårsaker ufattelig mye sykdom, forteller Tom K. Grimsrud fra Kreftregisteret.

– Det er fortvilet når mange blir syke og dør tidlig, både av lungekreft og andre røykrelaterte sykdommer. Hver dag stilles det åtte nye lungekreftdiagnoser, så egentlig haster det med å få tallene ned, sier han.

Røykevanene er sakte på vei nedover. Fordi nedgangen i røyking skjer så langsomt, tar det lang tid før resultatene vises.

– For å få til en raskere nedgang må først og fremst flere fra 30 til 70 år slutte å røyke, sier Grimsrud.

I 2014 døde 2158 mennesker av lungekreft.

10. ... og øker i forekomst blant kvinner

Laster innhold, vennligst vent..

Selv om det er flest menn som får lungekreft, har det skjedd en nedgang i antall lungekrefttilfeller blant menn de siste årene. Trenden er motsatt for kvinner. I 2015 var det 1471 nye tilfeller av lungekreft blant kvinner.

– Det meste av forskjellen mellom kvinner og menn i utviklingen av lungekreftforekomst henger sammen med de historiske forskjellene i røyking, sier Tom K. Grimsrud.

– Antall kvinner med «tung røykehistorikk» (langvarig og høyt forbruk blant de eldre) har steget og steget fram til i dag, og tallene stiger fortsatt. Blant menn er blir det færre og færre med tung røykehistorikk – menn holder ikke lenger ratene oppe, forteller han.

11. Kreftformene som kan forebygges fortsetter å øke

Solspray

Fra 2014 til 2015 har føflekkreft holdt seg stabilt i antall tilfeller.

Foto: Camilla Veka/NRK

Totalt sett fortsetter kreftformene som kan forebygges å øke i antall forekomster.

– Driverne her er lungekreft blant kvinner, tarmkreft blant kvinner og livmorhalskreft. Fra 2014 til 2015 holder føflekkreft seg stabilt, men fra forrige femårsperiode til denne er dette kreftformen som øker mest, sier Giske Ursin.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.