NRK Meny
Normal

300.000 lik har ikke gått i oppløsning

300.000 avdøde er svøpt inn i plast på en måte som gjør at likene ikke går i oppløsning. Nå skal mange av "plastgravene" kalkes for å starte nedbrytningsprosessen.

Kalking av graver på Nordre gravlund i Oslo.

Med denne maskinen kalker Oslo kommune gravene der avdøde er pakket inn i plast. Her fra Nordre gravlund.

Foto: Stig Werner / Gravferdsetaten Oslo

Tidlig på 1950-tallet ble de fleste kistene dekket med tjærepapp i bunnen.

Men etter noen få år sluttet man med dette, fordi tjærepappen gjorde røyken fra krematorieovnene svart.

Fra 1955 ble derfor mange avdøde i stedet svøpt inn i plast før gravferden, enten de skulle kremeres eller begraves i kiste. Denne praksisen varte helt fram til 1975.

Helge Klingberg om krigsgraver

Et kjempeproblem, mener kirkegårdskonsulent Helge Klingberg.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

– I ettertid er dette blitt et kjempeproblem. Plasten i kistegravene gjør at nedbrytningen av likene ikke har kommet skikkelig i gang, sier fungerende kirkegårdskonsulent Helge Klingberg i fornyings- og administrasjonsdepartementet til NRK.no.

Han anslår antallet gamle "plastgraver" i Norge til hele 300.000. Så lenge likene ikke har gått i oppløsning, kan disse gravene ikke brukes til nye kister.

– Dette får både etiske og praktiske konsekvenser, sier Klingberg.

30.000 i Oslo

Gravferdsetaten i Oslo har bestemt seg for at alle byens 30.000 graver av denne typen skal kalkes. Det vil frigjøre store arealer til nye graver i framtida.

Men det forutsetter godkjennelse fra gravfesterne. Nå sender etaten ut de første brevene til de som fester slike graver.

For å løse problemet har kommunen gjort avtale med et firma som borer åtte hull ned i graven med en maskin som sprøyter inn kalk, vann og luft slik at nedbrytningen starter innenfor plastfolien.

Maskinen er utviklet i Norge. Produsenten har tatt europeisk patent på teknikken. Problemet med "plastgraver" er nemlig ikke bare et norsk fenomen.

– I det stille har vi foreløpig kalket graver der festetiden har gått ut. Nå starter arbeidet med de 18.000 "plastgravene" som er festet, forteller direktør Margaret Eckbo i gravferdsetaten i Oslo.

Tar flere år

Vestre gravlund, Oslo

Nå skal alle festede 'plastgraver' i Oslo kalkes. Vestre gravlund er først ut.

Foto: Stig Werner / Gravferdsetaten Oslo

Eckbo regner med at det vil ta flere år å fullføre kalkingen. For de gjenstående gravene er forutsetningen at gravfesterne gir tillatelse til kalkingen.

Blir svaret nei, vil gravene bli fredet på ubestemt tid. – Men vi regner med at alle sier ja, sier Eckbo til NRK.no.

I år vil festerne av et par tusen graver på Vestre Gravlund få brev fra myndighetene om kalkingen. Den videre framdriften er avhengig av kommunens budsjetter de neste årene.

Ulesket kalk

– Kalking koster penger. Men det er snakk om småbeløp sammenlignet med å bygge en ny kirkegård, sier kirkegårdskonsulent Helge Klingberg.

Kistene har gått i oppløsning, men plasten med liket innenfor er mer eller mindre intakt. Egentlig skulle alt være blitt til jord nå.

Ved å tilføre ulesket kalk sammen med vann og luft, starter man en kjemisk prosess som innleder den naturlige nedbrytningen.

– Plastfolie var et helt nytt produkt på 1950-tallet. Da man begynte å bruke det på denne måten, var ingen klar over at plasten har svært lang nedbrytningstid, forteller Helge Klingberg.

– Men det er kritikkverdig at noen begravelsesbyråer fortsatte med denne praksisen til langt inn på 70-tallet. Da visste man bedre, legger han til.

De fleste gravene med plast fra 1950-, 60- og 70-tallet befinner seg i byer og tettsteder på østlandet. – Men det er stort sett bare Oslo som tar seg råd til å gjøre noe med saken, sier Klingberg.

Problemer med leirjord

Gravferdsdirektør Margaret Eckbo

Margaret Eckbo i gravferdsetaten vil også kalke gamle graver i leirjord i Oslo.

Foto: Terje Christiansen / NRK

Dårlig jordsmonn på gravlunder kan også forhindre nedbrytningen.

– Jeg mener vi også bør kalke gamle graver i områder med mye blåleire, når dette gir tilsvarende problemer, forteller Margaret Eckbo i gravferdsetaten i Oslo.

Hun håper etaten etterhvert får penger til kalking på slike steder. Men forslaget er omstridt.

Kalking av tette gravplasser i leirholdig jord er ikke forbudt. – Men tenkningen har hele tiden vært at nedbrytningen skal skje i takt med naturen. Det er et åpent spørsmål hvor etisk forsvarlig det er å hjelpe naturen med denne prosessen, sier Helge Klingberg.

Plassmangel

– Oslo har ikke direkte mangel på gravplasser nå. Men det begynner å bli trangt, spesielt sør i byen. Markagrensen er jo hellig, så vi har en utfordring etter hvert som folketallet stiger, sier Eckbo.

I første omgang vurderer hun en utvidelse av Klemetsrud kirkegård.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.