Vi markerer at vi er ferdige med den allmenne skolegangen. Det sier avgangselevene i den videregående skolen når russefeiringen skal forsvares. Denne helga ”blomstrer de ut” for alvor.
Hvor viktig er russens feiring - og hva ville russen gjort hvis den ikke fikk feire? De fleste ville nok ha feiret på en eller annen måte likevel.
For russefeiringen er for mange en viktig markering av det å være ferdig med 12 års skolegang. Hemninger kastes, symbolske handlinger og riter skal gjennomgås når russen tar på seg sine uniformer.
Et moderne ritual
Førsteamanuensis Allan Sande ved Høyskolen i Bodø som har forsket på russekultur. Han ser russens riter som et moderne ritual hvor ungdommene starter sitt eget livsprosjekt. Tidligere var russefeiringen en del av opptaket ved akademiske studier. Når har russetiden fått et annet innhold, sier Sande.
Uansett markerer ”spilloppene” en ny fase i livet, og ungdommene starter med å gjøre bragder. De får nedskrevet sin ”CV” – hva de har gjort og vært med på – akkurat som i arbeidslivet ellers. Og de bryter grenser og får knuter i lua som forteller at de har gjort noe stort.
Snora forteller
Selv forteller russ at de knyter ispinner i snora. Det får de hvis de bader ute før 1. mai.
En annen ”bragd” er å stå på en parkeringsplass uten bil og oppta den en times tid. Man kan gjerne betale for den timen man står der, sier en av jentene. Og en av guttene legger til at det er viktig å feire at skolegangen er slutt og at ny utdanning eller jobb venter.
Sande sier at russetiden er å snu samfunnet på hodet. man spøker gjerne med ting som betyr noe for de voksne. Man kan spøke med og gå inn i rollene til de voksne.
Alle samfunn har ritualer ved milepæler i livet. Når man går over i en annen fase, så skal det markeres. Vi har f. eks. konfirmasjon. Den har endret innhold i løpet av en generasjon eller to. Samtidig overtar russefeiringen noen av ritualene for andre markeringer, og russen gjør ritualene til sine.
Likner karneval
Det er nok det nærmeste vi kommer karneval, slik vi kjenner det i latinske land. Her kan man gjøre ting man ellers ikke har lov til i året. De 17 første dagene i mai er nærmest en unntakstid.
Russeløyene ble skapt i middelalderen da de teologiske studentene fant på artigheter i forbindelse med sin utdanning. Da har den mange kristne symboler. F. eks. har man i dag ”dåp”. Man får et russenavn og tas fra sin egen identitet. For i dag har russestyrene sin egen russeprest, som ofte blir full og foretar dåpsseremonien hos russen.
Hvert år kommer nye regler og utfordringer. I Bodø f. eks. skal russen springe naken over brua over Saltstraumen. Og stadig nye regler oppstår, noen ganger grensesprengende – kanskje over streken, sier Allan Sande.