NRK Meny
Normal

12 ting du bør vite om pollenallergi

Sikker på at du har prøvd alt for å dempe bjørkepollenplagene? Her er 12 tips allergikere bør få med seg.

Pollenvarsel

Akkurat nå er det kraftig spredning av bjørkepollen over store deler av landet.

Foto: JEAN-BAPTISTE QUENTIN/ PHOTOPQR/LE PARISIEN/SKJERMDUMP POLLENVARSELET

Aaaatsjooo! Det er tøffe dager for en stakkars allergiker nå som pollenpartiklene har party i lufta. Bjørka er inne i sin mest aggressive periode, og slenger rundt seg med forhatte pollenfrø over nesten hele landet.

Det er ikke få som er plaget – rundt en million av oss nordmenn sliter med pollenallergi, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Sjekk derfor tolv allergitips du kan få mye nytte av:

1. Sjekk pollenvarselet

Pollenvarsel
Foto: Skjermdump Pollenvarselet

Pollenvarselet er et viktig hjelpemiddel, for her kan du sjekke hvordan spredningen blir de neste dagene.

I stedet for å sjekke nettsidene, kan du også laste ned pollenvarselet som en app på telefonen.

2. Varer rundt tre uker

Kalender
Foto: Maria Elsness / NRK

Bjørkepollensesongen starter vanligvis rundt 23. april på Østlandet. Sesongen er intens, men husk at den heldigvis ikke varer evig. Plutselig en dag kan du gå ut og føle deg normal igjen, dette skjer gjerne rett før 17. mai i sør og øst.

– Varigheten er omtrent tre uker. Men dette varierer en del fra år til år etter som været arter seg, sier Hallvard Ramfjord, pollenanalytiker i Astma- og Allergiforbundet, til NRK.

3. Årets sesong på topp nå

Mann med lommetørkle
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Synes du at du klør og nyser ekstra mye akkurat nå, så er det ikke rart - i disse dager er pollenvarselet trist lesning for mange. I dag er det nemlig kraftig spredning av bjørkepollen både på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag.

4. Ikke glem Salix

Lubne gåsunger ved Nidelva
Foto: Hans H. Bjørstad

Omtrent en av fem bjørkepollenallergikere reagerer også på såkalt salixpollen. Spredningen av salixpollen starter rundt to til tre uker før bjørkepollensesongen. Salix er en fellesbetegnelse på selje, pil og vier – trær som finnes over hele landet. Blomstene fra disse trærne kalles gåsunger, eller kattelabber. Men ikke ta med deg de populære gåsungene inn:

– Du bør aldri ta med deg trærnes blomstrende deler inn i hus. Disse er allergifremkallende. I lukka rom er du mye mer eksponert for pollen enn ute, er oppfordringen fra pollenanalytiker Hallvard Ramfjord.

5. Kryssallergier

Frukt som gir kryssreaksjoner
Foto: Maria Elsness / NRK

Er du allergisk mot bjørk, er du gjerne allergisk mot en del matvarer også. Når personer med pollenallergi opplever at de får ubehag ved å spise rå frukt og grønnsaker, skyldes dette en kryssreaksjon mellom allergener. De som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner.

Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen, mens andre kan ha symptomer hele året. Omkring 70 prosent av alle bjørkepollenallergikere får reaksjon på en matvare – oftest nøtter, kiwi eller rå gulrøtter, epler og pærer.

6. Nei til pollen og pils

Pollen og pils
Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Alkohol inneholder stoffer som kan trigge pollenallergien din. Pollen og pils kan derfor være en dårlig kombinasjon. Øl og vin inneholder blant annet histamin, som kan forsterke allergisymptomene.

7. Ubehandlet allergi kan føre til astma

Pollen
Foto: Maria Elsness / NRK

Selv om de fleste er smertelig klar over allergien sin, finnes det fortsatt mange som ikke vet at de er allergiske.

– Det aller viktigste er å få en diagnose slik at man kan få riktig behandling og medisiner. En ubehandlet pollenallergi kan utvikle seg til astma. Mange tror bare de har en forkjølelse som stadig kommer tilbake hver vår, men det kan faktisk være en pollenallergi. Symptomene kan være veldig like, men man får ikke feber ved pollenallergi, sier Lene Gunvaldsen, rådgiver i Astma- og Allergiforbundet (NAAF).

8. Finn medisineringen for deg

Allergimedisiner
Foto: Maria Elsness / NRK

Allergitablettene som funker for venninnen din, trenger ikke funke like bra for deg. Prøv deg derfor frem med ulike slag tabletter.

– Det finnes en rekke medisiner som kan benyttes ved pollenallergi. Behandling kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Hvilken medisin som passer deg best må avgjøres av legen din, sier Lene Gunvaldsen i NAAF.

9. Vaksine kan fjerne allergiplagene

En person får vaksine hos legen
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å vaksinere seg mot pollenplager, og sprøytebehandlingen skal kunne kurere deg helt.

– Det er cirka 15.000 som får allergivaksine nå, men mange flere burde få tilbudet. Anslagsvis 30–40 prosent av pollenallergikerne har ingen eller ikke god nok effekt av tradisjonell allergimedisin, forteller Gunvaldsen.

Men selv om resultatet av allergivaksinen høres fristende ut, er det ikke så helt enkelt å vaksinere seg. I begynnelsen er det oppvaksinering med sprøyter en gang i uken i syv uker. Etter dette, tar du en vedlikeholdsbehandling omtrent hver åttende uke i tre til fem år.

– Vaksinasjon mot pollenallergi er i utgangspunktet et tilbud til de med alvorlig pollenallergi, og er spesielt aktuelt for barn, ungdom og unge voksne, utdyper Gunvaldsen.

Vaksinen er egentlig svært dyr, men du betaler kun egenandel for vaksineringen – opp til frikortgrensen.

10. Kortison for korttidseffekt

Kortisonsprøyte
Foto: Maria Elsness / NRK

Kortison hjelper ofte raskt ved kraftig allergi, og settes gjerne som sprøyte i stumpen. Kortisoninjeksjoner må ikke forveksles med allergivaksine. Vaksinen behandler allergien og kan gjøre deg frisk, mens kortison kun behandler symptomene i en kort periode. Bruken av kortison ved allergiplager er omdiskutert.

– Kortisonsprøyter skal bare benyttes i situasjoner der det er behov for rask behandling av alvorlige symptomer, og der en ikke kommer i mål med annen behandling. Kortison er et svært potent legemiddel, og er forbundet med alvorlige bivirkninger, er NAAFs mening.

– Men det er veeeldig fristende for en stakkars allergiker å bli kvitt de verste pollenplagene med kortison. Er bivirkningene virkelig så farlige hvis du kun får én sprøyte i året?

– Den mest fryktede bivirkningen er benskjørhet. Men én sprøyte i pollensesongen går greit for de fleste. Virkningen varer to til fire uker eller mer, så dersom man bare har bjørkepollenallergi er det nok med én sprøyte. Dersom man er plaget av allergi gjennom hele sesongen vil det kreve flere sprøyter, og det bør unngås, sier Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket.

I stedet for kortison i sprøyteform, anbefaler medisineksperten piller:

– Et godt alternativ er at pasienten i stedet får kortisontabletter som han kan ha på lager og bruke ved behov. Mange pasienter kjenner allergien sin så godt at de selv kan starte behandling når det er nødvendig, mener Madsen.

11. Klar for pollenmaske?

Pollenmaske
Foto: NAAF

Ja, du leste riktig – det finnes en pollenmaske som kan beskytte deg utendørs.

NAAF selger pollenmasker som stopper pollenkorn, støv og andre partikler fra å komme ned i luftveiene. Masken sitter tett over munn og nese, og skal ifølge produsenten også fungere godt under trening.

– Vi skjønner jo at dette ikke er noe alle ønsker å gå rundt i byen med, men er du sterkt plaget kan den faktisk være et veldig godt hjelpemiddel. Masken kan for eksempel hjelpe godt hvis du sykler til jobb, og særlig langs sterkt trafikkerte veier. Vi vet at forurensningen gjør pollenet enda mer aggressivt, så da kan en pollenmaske være ekstra lurt, sier Gunvaldsen i NAAF.

12. Bruk solbriller!

Solbrille
Foto: Kim Jansson / NRK

Solbriller er dessverre ikke like effektivt som maske. Men bruker du briller utendørs, kan det faktisk hindre mange pollenkorn i å angripe øynene dine.

– Bruk gjerne de som er litt tette på siden, så slipper man å få pollen blåst rett inn på øyet. Det fungerer fint. Også er det gjerne topper med pollen rundt klokka ti på formiddagen, og gjerne når det er sol og blå himmel. Da kan det være lurt å ikke legge de største aktivitetene til disse periodene, har fastlege Jørn Gilberg tidligere uttalt til NRK.no.

(Kilder: NAAF, Legemiddelverket, NRK.no)

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.