Vanlig at unge jenter får seksuelle henvendelser fra fremmede på nett

1 av 3 har blitt oppfordret til å sende frekke bilder eller video av seg selv til fremmede.

Hender på tastatur

En tredjedel av danske 15-åringer har blitt kontaktet av fremmede menn på nettet med ufine forespørsler.

Foto: Trygve Andreassen / NRK

For jenter på 15 er det blitt temmelig vanlig å bli kontaktet av fremmede menn på nett.

I en ny dansk undersøkelse sier 1 av 3 at de har blitt oppfordret til å sende bilder eller film av seg selv i utfordrende positurer. Så mye som en sjettedel har blitt oppfordret til sex med ukjente menn de har møtt tilfeldig på nett, skriver Berlingske Tidende.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom Statens Institut for Folkesundhed og danske Redd Barna.

Like vanlig i Norge

Kaja Hegg

Tallene fra Danmark bekrefter tidligere undersøkelser i Norge, sier Kaja Hegg i Redd Barna.

Foto: Redd Barnabvg

Redd Barna i Norge kjenner seg godt igjen i situasjonen som blir skisset opp i den danske undersøkelsen.

- Vi ser det samme her, og de undersøkelsene som er gjort på dette i Norge viser tilsvarende tall, sier rådgiver Kaja Hegg til NRK.no.

- Barn blir i stor grad eksponert for henvendelser av seksuell karakter. Men mange har lært seg å håndtere dette på en god måte, sier hun videre.

Går etter de sårbare

For i de fleste tilfeller oppnår ikke den fremmede noe som helst.

- Det vi ser, er at barn har blitt veldig flinke til å håndtere denne typen henvendelser. De blokkerer eller sletter personen fra kontaktlista si, eller flytter seg over på nettsteder der de i større grad har kontroll på hvem de har kontakt med, forteller Hegg.

Den gruppen som i størst grad biter på og sender bilder eller filmer av seg selv, er jenter som er ekstra sårbare.

- Overgriperne er flinke til å scanne ut de jentene som er mest mottakelige. Ofte er det jenter som uttrykker ensomhet og savn, forklarer hun.

Tilbyr noe jentene vil ha

De jentene som blir utsatt for overgrep via nettet, får ofte tilbud om noe de ønsker seg.

- Det kan være materielle ting, men også bekreftelse på at de er pene og interessante, forteller Kaja Hegg.

- Typisk bygger de opp tillit på denne måten før de ber om et ganske uskyldig bilde. Så sender de et litt frekkere i retur, og bygger dermed opp forventningene om hva som skal sendes tilbake. Når de til slutt får et bilde av ganske grov karakter, brukes det gjerne som utpressing: Hvis du ikke sender meg en video eller møter meg fysisk, forteller jeg moren din om bildet, utdyper hun.

Nettopp dette gjør slike overgrepssaker ekstra vanskelige å håndtere, også for foreldrene - siden barnet selv har produsert pornografisk materiale.

- Det kan være vanskelig å forholde seg til slikt som foreldre uten å bli sint eller oppgitt. Redd Barna er veldig tydelige på at barnet trenger full støtte i slike situasjoner, sier hun.

Vanskelig skille

Hegg understreker at den fremmede mannen ofte kan være en jevnaldrende, og at en utveksling av seksuelt innhold som bilder og video ikke alltid er et overgrep.

- Vi må skille mellom utprøving mellom jevnaldrende, som er helt normalt, og overgrep. Det som kjennetegner overgrep er at den ene parten blir manipulert og lurt til seksuelle handlinger man ikke har modenhet til å håndtere. Slike relasjoner er ikke likeverdige, presiserer hun.

Samtidig kan overgriperen godt være jevnaldrende, og ofte er han bare noen få år eldre.

- De jentene som har problemer i forhold til egne foreldre, som har problemer med grensesetting og som kanskje har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep selv, har også større risiko for å bli utsatt for overgrep, sier hun.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)