- Vi dopes av grønnsaker

Frukt og grønt som importeres om vinteren inneholder langt mer sprøytemidler enn ellers i året. Norsk ekspert hevder at grønnsakdyrkere i EU manipulerer med sprøytingen slik at den ikke blir oppdaget i kontrollen.

Grønnsaker
Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Mange europeiske produsenter som er storforbrukere av sprøytemidler prøver å ligge foran det som fanges opp av kontrollsystemet, hevder grønnsakekspert Thomas Holz ved Norsk Landbruksrådgiving .

I praksis mener han dette fører til regelrett doping via grønnsaker.

Også Reidar Andestad, daglig leder i den norske fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk ( Oikos ), hevder at det foregår en mildt sagt uheldig manipulering med bruken av giftstoffer i mye av importfrukten.

- Det som ofte skjer på produsentmøter i EU-land er at man blir enige om hvor hyppig det skal sprøytes, og hvilke midler man bruker samtidig eller separat, på en slik måte at det ikke slår ut i de kontrollene mattilsynsmyndighetene gjennomfører.

- Mengden sprøytemidler er ikke redusert, men dette fanges ikke opp i kontrollene, sier Andestad.

LES OGSÅ:

Strengere butikker

Debatten om sprøyting har vært spesielt sterk i Tyskland de siste åra, etter flere skandaler om plantevernrester i frukt og grønnsaker.

Druer og jordbær

Jordbær og druer inneholder de største restene av sprøytemidler.

Foto: Colourbox

Negative oppslag i tysk presse og sterk kritikk fra Greenpeace har ført til at flere av de store dagligvarekjedene nå stiller strengere krav til giftrester i avlingene enn det tyske myndigheter gjør.

Flere tyske storkjeder har halvert grenseverdiene eller satt dem helt ned i null. Ifølge Oikos stiller dermed tyskerne strengere krav til mengden giftrester i grønnsaker enn det norske dagligvarekjeder gjør.

Derfor krever nå Oikos at de norske matbutikkene innfører samme tøffe krav som sine tyske kolleger.

– Vi ber Coop, ICA, Norgesgruppen og Rema 1000 om å innføre like strenge krav som tyskerne til varene de kjøper inn.

- Hvis de norske kjedene følger opp dette, vil mulighetene for å få i seg rester av sprøytestoffer fra maten bli kraftig redusert, sier Reidar Andestad i Oikos.

LES OGSÅ:

Cocktaileffekten

I likhet med mange forskere er Andestad spesielt bekymret for den såkalte cocktaileffekten. Noen av giftstoffene kan hver for seg være under de vedtatte faregrensene, men kombinert kan de gi uheldige konsekvenser som i verste fall utgjør en helsefare.

I tillegg kommer alle de kjemiske stoffene vi får i oss fra daglig bruk av kosmetikk og elektronikk.

Eksperter ved Fødevareinstituttet i Danmark har nylig slått alarm etter funn som viser at kjønnsutviklingen hos småbarn kan bli skadet av denne typen kjemisk cocktail.

Forskeren Sofie Christiansen sier til Berlingske Tidende at risikovurderingene av de kjemiske stoffene bør endres fordi de ikke tar høyde for cocktailen av stoffer som virker samtidig.

Jordbær, paprika og druer

Drivhus

Norge importerer mye grønnsaker fra drivhus akkurat nå.

Foto: Colourbox

Det største problemet med frukt og grønt er de produktene som spøytes men som ikke skrelles før vi spiser dem. Erfaringen viser at paprika, jordbær og druer er blant de produktene som sprøytes aller mest.

Epler er også et problem, mens tomatplantene er mer hardføre og får derfor færre kjemikalier mot mugg og andre vekstproblemer.

Aller verst er det nå om vinteren når vi importerer det meste av frukten og grønnsakene som settes til livs her i landet.

Selv om også norske bønder bruker sprøytemidler, er bruken mer ukritisk i mange av de EU-landene vi importerer fra.

– Generelt er det også slik at drivhusproduksjon er mer utsatt for giftstoffer enn grønnsaker produsert på friland, forteller Reidar Andestad.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)