- Unnlater å gi nok informasjon

Hopp til innhold

De fleste klagene pasientombudene mottar handler helt eller delvis om informasjonssvikt.

I fjor mottok landets pasientombud 11 218 klager på behandling ved norske sykehus.

Unnlater å informere

Det bekymrer pasientombudene landet over.

- Jeg tror dessverre det er vanlig for en del leger og en del helsepersonell å unnlate å gi nok informasjon og være åpen overfor pasientene, sier Petter Holm, som er leder for pasientombudskollegiet.

I følge Pasientrettighetsloven har pasienter krav på informasjon om sin helsetilstand, behandlingen og mulige bivirkninger.

Kun dersom informasjonen får alvorlige helsemessige konsekvenser for pasientene, skal den holdes tilbake.

- Bryter loven

Holm mener mange leger og helsepersonell bryter loven når informasjon holdes tilbake uten tungtveiende grunn.

- Informasjon er viktig for at pasientene skal få lov til å medvirke i den videre behadlingen. Hvordan skal man medvirke uten å være informert? Det er helt umulig, slår Holm fast.

Han mener dårlig informasjon i de mest alvorlige tilfellene fører til feilbehandling og skuffede pasienter.

Tar for stor kontroll

Helse- og sosialombudet tror legers interne kultur og etikk i mange tilfeller blir mer avgjørende enn selve lovverket for hvilken informasjon pasientene mottar.

- Vi har en lang historie hvor sykehus og leger bestemmer over hodet på pasienten. Her er vi på gli. Men noen henger fremdeles ikke helt med, sier Holm.

- Pasienten skal ha svar på alle ting han eller hun lurer på. I tillegg skal man informeres selv om man ikke spør om noe. Informasjon er et nøkkelbegrep i helsetjenesten. Det er en del av behandlingen, understreker helse- og sosialombudet.

Men det finnes leger som er uenige med pasientombudene.

- Bør ikke informere om alt

Kirurg Wilhelm Bugge ved Diakonhjemmet Sykehus synes ikke at informasjonen bør flyte fritt til pasientene.

- De som er såkalte decisionmakers mener at den eneste løsningen er at vi informerer bedre, men vi tror ikke på det alle sammen som jobber i systemet, sier kirurg Wilhelm Bugge ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Han mener det i enkelte tilfeller er bedre å nøye seg med å fortelle deler av sannheten til pasienten, å gi det som kalles selektiv informasjon.

Vil skåne pasienten

- Selektiv informasjon betyr at du holder tilbake informasjon der du mener det er til det beste for pasienten, og ikke informerer om alt som kan gå galt eller som er galt.

- Det er der legekunsten skiller seg fra andre tekniske fag: At man pakker inn med vilje for å skåne pasienten og kanskje også seg selv for informasjon som er intenst ubehagelig å vite om og som egentlig er skadelig for alle, sier Bugge.

Kirurgen mener det dermed kan forsvares at to pasienter med lik diagnose kan få ulik informasjon av legen.

- Må være selektiv

- Til en 14 år gammel jente med dårlig kne, bør man ikke gi alt. Ikke si at du kommer til å ha protese når du er 30! Men en 70 år gammel mann med samme dårlige kne, kan man bare be gå på ski til alt ”står i sju steiner” og komme tilbake og få en protese. Det er to forskjellige settinger. Selv om knærne objektivt sett er like, fremholder Bugge.

- For noen pasienter er det å vite for mye om sykdommen en hemsko, et problem i rehabiliteringen og bedømmelsen av resultatet, slik at pasientene totalt sett får et dårligere resultat enn om man ikke hadde visst så mye, sier Bugge.