Da Helge Ole Bergesen fikk kreftdiagnosen for halvannet år siden, begynte han å lete etter informasjon om hvordan han selv kunne påvirke sykdomsforløpet.
Mange av svarene fant han i boka «Kreft og «terrenget» ditt» av David Servan-Screiber. Med utgangspunkt i denne boka fant han en retning på letingen.
- Som kreftpasient må man oppsøke kunnskapen selv. Så mye faglig kunnskap som vi faktisk har om dette, mener jeg at myndighetene burde ta større ansvar, sier Bergesen, som er forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger.
- LES OGSÅ:
- Trenger ikke sikker kunnskap
Myndighetene burde gjøre slik informasjon mer tilgjengelig, mener Bergesen.
- Selv om det er noe usikkerhet rundt sammenhengene, mener jeg at pasientene bør få vite om det. Da kan man heller si at det er usikkert og la folk få velge selv, sier han til NRK Puls.
- Informasjon om kreft og livsstil må gjøres tilgjengelig uten noen pekefinger. Man kan ikke forvente at folk skal oppsøke denne kunnskapen selv, fortsetter han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kuttet sukker
Bergesen gjorde store endringer i egen livsstil da han begynte å lese forskning som er gjort på området.
- Jeg har lagt om til et middelhavskosthold, med mye frukt, grønt, fisk og riktige oljer. Jeg spiser mindre rødt kjøtt, mer ferske råvarer og mer økologisk. I tillegg har jeg kuttet kraftig i sukkerinntaket, forteller han.
- Sukker er risikofaktor nummer én. Det er påvist i studier at sukker stimulerer kreftcellene. Jeg unngår sukker i så stor grad som overhodet mulig, sier Bergesen.
Han lever godt med sin nye livsstil, men har møtt liten interesse fra helsepersonell.
- Dette er de ikke interessert i, er Bergesens erfaring.
- LES OGSÅ:
- Her kan vi bli mye bedre
Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp er enig i at pasientene bør få mer og bedre kostveiledning.
Foto: Solveig Husøy / NRKDivisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet støtter Bergesen i at pasientene får for lite veiledning i forhold til kosthold i dag.
- Her er det et stort forbedringspotensiale, det må jeg bare gi ham rett i. Her kunne vi vært mye mer proaktive både i forhold til informasjon og kostveiledning, sier Klepp til NRK Puls.
Han legger til at det er bevilget mer penger til utdanning av ernæringsfysiologer allerede fra 2011.
- De endringene som Bergesen beskriver at han har gjort, er i hovedsak i tråd med de kostanbefalingene vi gir. De er med på å forebygge kroniske sykdommer, inkludert kreft, og vil også kunne bedre allmenntilstanden hvis man først har blitt syk, sier Klepp.
- LES OGSÅ:
