- Skjulte analproblemer kan stoppes

Hopp til innhold

Det er omtrent 60.000 barn som kommer til verden hvert år i Norge, 50.000 av dem ved vaginal fødsel.

Fire prosent av de vaginale fødslene ender med revning helt ned til endetarmen, som igjen fører til anal inkontinens for mellom 30 og 50 prosent av kvinnene.

Noen av kvinnene blir aldri helt friske igjen.

Er du plaget av lekkasje fra endetarmen, kan du lese mer om dette hos Kompetansesenteret for inkontinens og bekkenbunnsykdom.

Vellykket prosjekt

Finland har i alle år ligget på topp i verden, i forhold til at kvinnene ikke får problemer med lukkemuskelen rundt endetarmen etter fødsel.

- I Norge, Danmark og Sverige har vi ligget ganske likt. Rundt 2000 norske kvinner får problemer med lukkemuskulaturen hvert år. Nå har norske leger og jordmødre fått opplæring av finske eksperter, forteller Pål Øian, avdelingsoverlege ved Kvinneklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge, til NRK.no.

Øian har sammen med professor Jouko Pirhonen hatt ansvar for studien, som nå er publisert i det internasjonale tidsskriftet Obstetric & Gynecology.

Sammen med flere andre leger og jordmødre, har de satt i gang et prøveprosjekt på fire norske sykehus.

- Fødselsmetoden ble først prøvd ut på sykehuset i Fredrikstad. Da det var vellykket, ble forsøket prøvd ut også i Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Ålesund. Vi har sett på resultater tre år før, og tre år etter at vi innførte et systematisk opplæringsprogram med den finske metoden hos over 40.000 kvinner, forklarer han.

Resultatet ble at prosentandelen på kvinner med problemer i lukkemuskulaturen gikk ned fra mellom fire og fem prosent, til mellom en og to.

- Samtlige leger og jordmødre på de fire sykehusene har lært den nye metoden. En finsk jordmor har hatt kurs i mellom syv og 13 uker på hver avdeling, i tillegg til at enkelte jordmødre og leger ble lært opp som eksperter, forklarer avdelingsoverlegen.

Les også:

Holder igjen hodet

Metoden kalles den finske metoden, og går ut på at jordmoren holder igjen babyens hode med venstre hånd, samtidig som hun støtter mellomkjøttet på den fødende kvinnen med høyre hånd.

Det er også viktig at den fødende puster rolig, og ikke presser når hodet er på vei ut.

- Metoden heter Ritgens håndgrep, men vi jordmødre kaller den ofte for finskemetoden. Det er et spesielt håndgrep man kan bruke når kvinnene ligger på ryggen, og det kan føles ubehagelig, sier Marit Heiberg, leder i den norske jordmorforening.

Pål Øian mener det ikke er korrekt at den finske metoden bare kan brukes om kvinnen ligger på ryggen.

- Jordmødrene bruker ofte metoden når den fødende ligger på siden, det går an å gjøre det når de står, eller når de ligger på alle fire, sier han.

- I praksis brukes jordmødrene dette når den fødende ligger på ryggen, men det kan også utføres i andre stillinger, svarer Heiberg.

Hun synes det er bra å fokusere på å unngå rifter, men mener det ikke er nok bare å bruke håndgrepet.

- Det kan være bra hvis det har vært store rifter tidligere eller hvis kvinnen må ligger på ryggen, eller hvis barnet er veldig stort. Men det er flere grunner til rift. Dersom hodet kommer for raskt er det større sjanse for rift, forklarer hun.

For mange rupturer

I 2005 hadde Helsetilsynet en landsomfattende rapport ved samtlige sykehus, som konkluderte med at det var for mange rupturer.

- Vi er veldig glade for at de tiltakene vi da satte i gang, har ført til en slik nedgang. I løpet av fire år har flere hundre kvinner sluppet å få en alvorlig ruptur. Det er et fantastisk resultat, til glede for kvinnene, sier Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, til NRK.no.

Pål Øian var den gang leder av Nasjonalt råd for fødselsomsorg, et råd som hjalp Helsedirektoratet i sitt arbeid.

- Øian var med på å lage handlingsplanen der opplæring i finskemetoden ble gjennomført, så han skal ha all ære av dette. Vi som myndighetsorgan sørget for at det ble satt i system, legger Aarseth til.

Noen fylker har ikke hatt noen nedgang, men Helsedirektoratet har foreslått å innføre andel fødende med alvorlig ruptur som en nasjonal kvalitetsindikator fra neste år, slik at alle fødeavdelinger blir målt på dette.

- Når vi vet at det går an å gjøre noe med rupturene, må det gjøres. Vi har ikke myndighet til å pålegge sykehusene å innføre akkurat denne metoden, men vi kan peke på at det finnes en metode som er dokumentert og gir gode resultater. Sykehusene og fødeavdelingene må selv vurdere hva de vil starte med, forklarer Helsedirektoratets divisjonsdirektør.

Les også: Urinlekkasje kan opereres

- Historisk

Bjørn Backe, leder i Norsk Gynekologisk Forening, synes prosjektet er historisk og mener det vil sette lille Norge på verdenskartet.

- Det har vært mange som har bekymret seg over økningen i skader på lukkemusklene på endetarmen i forbindelse med fødselen. Det har vært en betydelig økning de siste årene, sier han.

Backe synes det er bra at den gamle metoden igjen blir tatt i bruk, og håper flere sykehus vil følge etter. Ved sykehuset i Trondheim hvor han jobber, håper de på å begynne med opplæring av metoden nå i høst.

- Jordmødrene klarte å ta i mot barn med dette grepet på 60 og 70-tallet. Jeg vet ikke hvorfor det kom i glemmeboken, men det er bra at det kan læres bort nå, synes han.

Ekstern lenke: Prosentvis økning i rupturer

Fødestilling også viktig

Studier viser at fødestilling også kan ha betydning for rift.

- Dette håndgrepet har vært veldig omstridt innenfor fagmiljøet. Det å få en rift under fødsel er ganske vanlig, og det er vanligvis ikke noe problem fordi det er ingen steder hvor rifter gror så lett som i underlivet. Men rifter som affiserer lukkemuskelen rundt endetarmsåpningen er et stort problem for de som blir rammet. I Norge har vi hatt flere av de enn i Finland, derfor har vi sett på hva finnene gjør, opplyser Heiberg.

Hvis kvinnen må ligge på ryggen, kan det å bruke håndgrepet være fornuftig, fordi sjansen for rifter øker ved å ligge på ryggen.

- Det er et viktig tema å ta opp – det å holde fokus på å forbygge er det absolutt viktigste. Jeg samarbeider nært med finske jordmødre, som sier de ikke bruker dette håndgrepet konsekvent på alle fødsler, men har fokus på å forebygge rifter, presiserer Heiberg.

Hun mener jordmødre og gynekologer har et felles ansvar for å forebygge rifter.

Les også: Hjelp mot urinlekkasje

Stort problem

Jordmorforeningen er opptatt av at de må være obs på de som er i faresonen – for kvinnene som får slike store rifter lider. Det er både Bjørn Backe og Pål Øian enige i.

- Disse skadene er til dels alvorlige. Det store problemet er at en betydelig andel av pasientene som får slike skader ender opp med varige men, i form av anal inkontinens. Det er sannsynligvis et skjult kvinneproblem som det er vanskelig å snakke om, og som ikke har fått den oppmerksomheten det burde ha hatt, sier Backe.

Kvinnene som blir inkontinente klarer ikke holde på luft eller løs avføring - eller i verste fall også hard avføring.

- Dette er et tabuområde, og mange kvinner har ikke fått hjelp når de har gått til legen med problemet. Det er velig lite gøy å fortelle om slike problemer. Mange plages nok i årrekker uten å gå til doktoren. De blir sosialt handikappet, og mange må være i nærheten av toalettet og kan ikke drive fysisk aktivitet. Det er et skikkelig problem som har vært underkjent lenge, legger Øian til.

Dersom man revner så kraftig under fødselen at lukkemuskulaturen i endetarmen ryker tvers over, blir dette sydd med en gang.

- Noen går det da fint med, men dessverre gjelder ikke det alle. Da må de gå til fysioterapi, og noen må også opereres, avslutter Øian.