NRK Meny

- Satser for lite på tidlig hjelp

Ungdom med store psykiske problemer kan klare seg bra senere i livet hvis de bare får hjelp i tide, viser en ny undersøkelse. Kristine Johansen tenker mye på hvordan livet kunne vært annerledes.

Kristine Johansen

Kristine Johansen tenker mye på hvordan ting kunne vært om hun hadde fått hjelp tidlig.

Foto: NRK
Ole Rikard Haavet

Ole Rikard Haavet er en av forskerne bak undersøkelsen.

Foto: Anders Leines / NRK

- Det virker som helseministeren tror at tiden løser de fleste mentale problemer hos ungdommer, sier forsker ved Universitetet i Oslo, Ole Rikard Haavet.

Sammen med Åse Sagatun og Lars Lien har han fulgt 3811 deprimerte ungdommer i Oslo fra de var 15 til de ble 18 år gamle.

Halvparten av guttene, og tre av fire jenter, var fortsatt deprimerte da de ble undersøkt igjen tre år senere.

Undersøkelsen viser at:

  • ungdom som fikk bra behandling på et tidlig tidspunkt i større grad ble friske.
  • man kan komme seg over alvorlige problemer hvis man får riktig hjelp tidlig.
  • tilsynelatende små problemer kan utvikle seg og bli alvorlige hvis man ikke får hjelp.

Skulle fått hjelp

Kristine Johansen er blant de som kanskje kunne klart seg bedre hvis hun hadde fått hjelp tidlig. Hun ble utsatt for seksuelle overgrep fram til hun var 14 år.

I åttende klasse hadde hun 90 dager fravær og ble satt i kontakt med skolehelsetjenesten, men ingen stilte de riktige spørsmålene. I dag tenker hun mye på hvordan det kunne gått hvis hun hadde fått hjelp tidligere.

- Jeg hadde kanskje fullført skolen på en annen måte, fått bedre karakterer og kanskje kommet inn på linjene jeg ønsket, sier Johansen.

Opplevelsene i barndommen preger henne også i voksen alder. Blant annet har hun slitt med angst.

- Jeg har noen hinder som gjør at det er mange ting jeg ikke tør. Siden jeg aldri har fått snakket om det som hendte meg, ligger det så nært, sier Johansen.

Fanger opp for sent

- Vi vet fra annen forskning at depresjon reduserer skoleinnsats, øker drop-out fra skole, gir økt bruk av alkohol og narkotiske stoffer, og fører til at man fungerer dårligere i arbeidslivet, sier Haavet.

Han mener det mangler tilbud i tidlig fase, og at satsningen først skjer når sykdommen har blitt alvorlig.

- Kunnskapsutvikling i tidlige faser er nesten totalt forsømt, sier Haavet.

Avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratet mener det foregår mye i noen kommuner, mens andre ikke har kommet i gang.

- Her er det nok absolutt mer å gjøre, innrømmer Johannesen.

- I 2007 lagde vi en veileder for kommunene. Den kan brukes for å komme fram til gode tiltak. Noen kommuner har opprettet psykologtjeneste, andre har opprettet "Familiens hus", der man kan få hjelp tidlig, sier han.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.