- Nytt liv uten melk og gluten

Ved å kutte ut melk og gluten har mange hundre norske barn med adferdsproblemer fått bedre konsentrasjon og mindre hyperaktiv adferd.

Men offentlige helsemyndigheter ønsker ikke å anbefale dietten fordi de mener virkningen ikke er godt nok dokumentert. 

LES SVARENE FRA NETTMØTET

 - Brukt det som behandling

På Madlavollen Skole i Stavanger har spesialpedagog Magne Nødland brukt omlegging av kostholdet som en viktig del av behandlingen av barn med adferdsproblemer i snart ti år.

En del av barna han jobbet med har fått både bedre konsentrasjon, blitt mindre hyperaktive og fått bedre kroppskontroll ved å kutte ut melk eller gluten eller både melk og gluten i kosten.

- Etter at jeg lærte om hvordan proteiner i melk og gluten kan påvirke noen barn, fikk jeg en helt annen forståelse for disse ”vanskelige” barna jeg har jobbet med i alle disse årene, forteller Nødland.

Positiv virkning

Nødland, Ann-Mari Knivsberg ved Universitetet i Stavanger og dr. med Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF har gjennomført et forskningsprosjekt hvor de så på hvordan det å kutte ut alle melkeprodukter fra kostholdet, endret adferd hos barn.

Foreldre til 23 barn som var henvist fra pedagogisk psykologisk tjeneste fikk råd og veiledning om hvordan de kunne legge om kostholdet til barna. De kuttet ut alle melkeprodukter og evaluerte endringer etter ett år.

For 22 av de 23 barna mente foreldrene at dietten hadde hatt en positiv virkning. Et veldig stort flertall mente de hadde sett forbedringer både på oppmerksomhet og adferd.

Selv om mange mente de hadde hatt en del praktiske problemer med å gjennomføre dietten, var 16 av barna fremdeles på diett tre år etter at forsøket startet.

Forhøyede peptidnivåer i urinen

Dietten bygger på teorien om at noen mennesker har intoleranse for proteinene i melken og proteinet gluten. Teorien er utviklet av professor Karl Ludvig Reichelt på Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

Han mener å finne et høyt nivå av såkalte opioide peptider i urinen til en del mennesker. Disse peptidene er melkeproteinet kasein og gluten som ikke er brutt skikkelig ned i tarmen.

Peptidene virker som morfin på sentralnervesystemet og kan, i følge Reichelts teorier, føre til psykiske sykdommer som schizofreni, hyperaktivitet, autisme, anoreksi og alvorlige depresjoner.

Det er ulike teorier om hvordan de opioide peptidene kommer ut i blodbanen for siden å nå hjernen.

Mangler enzym

En teori er at mennesker med høye peptidnivåer mangler et enzym som skal bryte ned peptidene, en annen teori er at de har en betennelsesliknende tilstand i tarmen som gjør at peptidene når lettere igjennom tarmveggen.

Reichelt har utviklet en målemetode for å måle peptidnivået i urinen. Han mener å finne høye peptidnivåer både hos autister og en del barn med adferdsproblemer.

Barna som var med i studien i Rogaland hadde alle fått påvist høye peptidnivåer i urinen. Mange mennesker i Norge mener de har en intoleranse for disse proteinene. Flere av dem har organisert seg i noe som heter Norsk Proteinintoleranseforening.

Tror ikke på teorien

Reichelts teori er ikke anerkjent i tradisjonelle medisinske miljøer. Proteinintoleranse er heller ingen godkjent diagnose i Norge.

Spesialist i fordøyelsessykdommer hos barn, Beint Bentsen ved barneavdelingen på Ullevål sykehus mener det ikke er dokumentert at høye peptidnivåer har sammenheng med psykiske sykdommer.

Bentsen mener en del barn kan være allergiske mot melk (4% av barn under 3 år) og at dette også kan påvirke adferden deres.

- Det kan hende leger er for lite flinke til å anbefale kostholdsomlegging, men jeg tror samtidig det er få som vil ha nytte av en slik diett. For den største andelen av disse barna er det helt andre ting som er årsaken til adferden deres, sier Beint Bentsen.