Kjøper tre, betaler for to, trenger én

Halvparten av oss kjøper tre matvarer for prisen av to, selv om vi bare trenger én. Tonnevis av denne maten går rett i søpla.

3 for 2

Kampanjer av denne typen blir stadig mer vanlig. Dette var ett av tilbudene hos Rimi i uka som gikk.

Foto: Tor Risberg / NRK

En spørreundersøkelse gjennomført av det danske Forbrukerrådet, viser at bare 37 prosent av forbrukerne nøyer seg med å kjøpe én matvare når det er hva de faktisk trenger på kjøkkenet.

Halvparten av de spurte svarer at de lar seg friste av butikkenes mengderabatter selv om de bare hadde planlagt å handle én matvare.

Tilbud av typen «Ta tre og betal for to» er blitt velkjente innslag i dagligvarebutikkene. Mye av denne maten kjøpes på impuls og blir aldri spist, ifølge undersøkelsen.

Annechen Bugge

Mange ender opp med for mye mat i kjøleskapet, sier seniorforsker Annechen Bugge.

Foto: NRK

– Situasjonen er akkurat den samme i Norge. Vi har fått et marked og en matkultur som fremmer overspising og sløseri, sier seniorforsker Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Hennes undersøkelser viser at såkalt gode kjøp er noe av det kundene er aller mest opptatt av.

Dilemmaer

Bugge mener at moderne forbrukere står overfor mange vanskelige dilemmaer i matbutikken.

– Ikke bare skal vi være opptatt av miljø og sunt kosthold. Økonomi er også viktig for folk flest. Men miljøbevisste mennesker ønsker ikke å kaste mat. Resultatet blir at man ofte ender opp med for mye mat i kjøleskapet, sier Bugge til NRK.no.

– Enden på visa blir at man enten spiser for mye, eller at matvarene likevel må kastes når de ikke lenger er holdbare.

– Mange av oss lar seg friste av supertilbud også de gangene vi ikke trenger så mye. De som markedsfører og produserer maten er blitt veldig flinke til gjøre produktene sine attraktive, sier hun.

Én eller tre boller?

Bugge er også kritisk til det økende presset om mer-kjøp av hurtigmat.

– Man stikker innom en kaffebar eller en bensinstasjon for å kjøpe en bolle, og får automatisk tilbud om tre stykker til redusert pris. Da er det selvsagt lett å bli fristet. Hvor smart det er for kunden, er en annen sak, sier hun.

– Vi vil ikke blande oss opp i hva forbrukerne putter i kurven eller hvordan butikkene selger varene sine. Men det er ingen tvil om at de mange kvantumsrabattene på spesielt ferske matvarer bidrar til at folk kaster mye mat, sier Karen Hertz Larsen som er prosjektleder for den danske undersøkelsen.

– Det bør både forbrukerne og detaljhandelen være klar over når de henholdsvis handler og fastsetter tilbud, legger hun til.

Vi kaster 330.000 tonn

Matavfall

Så mye spisbar mat kaster en gjennomsnittlig norsk husholdning på noen få måneder.

Foto: NRK

Danskene kaster matvarer for 16 milliarder kroner hvert eneste år. Og i Norge går minst 330.000 tonn fullt spiselig mat i søpla. Nå får altså mengderabattene skylda for noe av dette.

– Hvis folk var flinkere til å oppbevare og fryse ned maten, hadde søppelproblemet vært mindre. På den annen side vil jo mange ha ferske matvarer, sier Annechen Bugge.

– I USA øker kritikken mot at det er så mye billigere å kjøpe store porsjoner og pakninger. Både myndigheter og menigmann krever nå at noe må gjøres med dette, fordi det både handler om overvekt og om sløsing. Jeg tror at slike reaksjoner vil presse seg fram også hos oss, spår hun.

– Et annet eksempel er burgerkjeder som har begynt med kalori-informasjon på menyene sine. De skjønner at noe rører seg hos forbrukere som blir mer kravstore. Stadig flere av oss reagerer negativt på å bli pådyttet matvarer på en måte som kun handler om pris, sier Bugge.

Priskrig

Rimi og Rema 1000 er blant dem som frister med «Tre for to»-kampanjer, mens Coop har tilbud om «3 for 69» og «2 for 49».

Etter kraftig salgsøkning i sommer, vurderer Rimi-kjeden å gjøre slike rabatter permanente, melder Handelsbladet FK.

– Kvantumsrabatter av typen «vi betaler den billigste» handler først og fremst om priskrig, sier høyskolelektor Odd Gisholt, som er fagansvarlig for varehandel på BI.

Han mener det er tre grunner til at handelshusene gjør dette. – De ønsker at folk skal kjøpe mer, og de vil at faste kunder skal fortsette å være lojale. Dette lykkes de med når de frister med tre varer for prisen av to.

– Dessuten håper kjedene å vinne kunder over fra konkurrentene til seg selv. Om de lykkes med dette, er mer uvisst. Men kunden er uansett vinneren, ettersom mengderabatter av denne typen er med på drepe bransjens bruttofortjeneste, sier Gisholt til NRK.no.

Mettet marked

Gisholt forteller at det norske dagligvaremarkedet er et mettet marked som har sluttet å vokse. Det er gjerne i slike situasjoner at rabatter av denne typen dukker opp.

Gisholt mener det er en uting at det stadig lanseres flere slike kampanjer.

– Nå har det nådd nye høyder, og jeg tror at det nesten er blitt for mye for forbrukerne å forholde seg til. Men om mengderabattene fører til overspising og kasting av mat er jeg mer usikker på, avslutter han.

– Undervurderer kundene

Pressesjef i Coop, Kristin Paus

Pressesjef Kristin Paus i Coop er ikke overbevist om at mengderabatter fører til sløsing med mat.

Foto: Coop

– Kasting av mat er et stort problem som vi tar på alvor. Men å gi slike kampanjer skylda, synes jeg er å undervurdere folk flest, mener pressesjef Kristin Paus i COOP Norge.

– Tilbudene våre er svært populære, og vi har ikke fått noen tilbakemeldinger fra kunder som synes kampanjene gjør det vanskelig for dem å vurdere hvilke varer de faktisk trenger.

– Det er også først og fremst tørrvarer og produkter med en viss holdbarhet som er med i kampanjene, sier hun til NRK.no.

Paus mener det er vanskelig å vurdere kritikken mot denne typen rabatter så lenge det er ikke er gjort vitenskapelige undersøkelser som eventuelt bekrefter at kampanjene fører til utstrakt matsvinn.

– Men vi tar som sagt matkasting på alvor, og har derfor blant annet lansert en miljøpris for å få inn de beste forslagene som kan bidra til å redusere mengden spisbar mat som blir kastet, sier hun.

Også Rimi mener at kritikken er feilslått. – Kundene våre setter stor pris på disse kampanjene. Mange av dem gjelder jo også tørrvarer med lang holdbarhet, samt middagsprodukter og frysevarer som folk typisk kjøper på tilbud og putter i fryseren, sier seniorrådgiver Bjørnar Mickelson i Rimi til NRK.no.

Han har ikke fått tilbakemeldinger om at slike kampanjer fører til mye kasting av mat. – Å ta det for gitt at rabattene medfører matsvinn, er å undervurdere folk, sier han.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)