NRK Meny
Normal

- Jeg fant igjen styrken min

Turid var 59 år og utslitt. Løsningen ble en selvhjelpsgruppe med seks vidt forskjellige personer og helt ulike problemer.

Turid
Foto: Solveig Husøy / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Turid Danielsen var midt i en sykmelding og på god vei til å bli utbrent da hun for noen år siden tilfeldig fikk høre om selvhjelpsgruppene til Link Oslo .

- Jeg var i en vanskelig situasjon i forhold til jobben, og følte at jeg hadde klaget så lenge og på et vis brukt opp folk rundt meg, forteller hun.

En gang i uka i ett år møtte hun de samme fem menneskene, alle med sine ting å slite med.

- Gjennom det som skjedde i gruppen, fant jeg tilbake til det motet og den styrken som jeg kjente igjen fra tidligere tider, forteller hun.

Selvstyrt hjelp

Kampanje for selvhjelpsgrupper på bussene i Oslo

Link Oslo kjører for tiden en reklamekampanje på bussene i Oslo. - Flere av de som tar kontakt nå, ringer fra bilen bak bussen, forteller rådgiver Astrid Steen Johansen.

Foto: Link Oslo

Link Oslo er en del av den offentlige satsningen på selvhjelp. Tilbudet er fullfinansiert av Oslo kommune, og fullstendig gratis for de som ønsker å bruke det.

- Det viktigste kriteriet for å delta, er at man har erkjent at man har et problem og ønsker å gjøre noe med det. For dette er jo ikke koseklubber, det er hardt arbeid som krever mye av den enkelte, sier rådgiver Astrid Steen Johansen.

Gruppene er sammensatt av 5-8 personer med ulike problemer, og bare de fem første gangene er det en med en igangsetter. Deretter styrer gruppen seg selv.

- Hvis gruppene selv opplever at de kjører seg fast, har de mulighet til å spørre om igangsetteren kan komme inn i gruppen igjen. Vi forsøker da å bidra til at gruppen kan fortsette selvhjelparbeidet sammen. Men det er et poeng i seg selv at gruppene skal drive seg selv, fortsetter hun.

Tøff prosess

At arbeidet kan være tøft, fikk Turid Danielsen også erfare. Etter hvert oppsto det en ærlighet og direkthet i gruppen som kunne være krevende å takle.

- Vi tok runden vi, og fortalte hverandre hva vi syntes om hverandre. Det finnes ikke så mange arenaer der sånt er mulig, så trygt, ærlig og åpent. Og da er det klart at man får høre ting som det ikke er morsomt å høre. Samtidig var det veldig verdifullt, mener hun.

- Ofte etterpå tenkte jeg jo at «dette kan jeg takke gruppen for». Det var som om vi satt på skuldrene til hverandre som en støtte ute i verden. Jeg visste alltid at det fantes fem andre mennesker som visste nøyaktig hvordan jeg hadde det, hva jeg skulle inn i, og som klappet for meg, fortsetter hun.

Etter en stund fikk Turid styrke til å ta opp vanskelige ting med arbeidsgiveren, og etter hvert til å søke ny jobb.

- Jeg var 59 år da jeg begynte i gruppen, og tenkte at det var for sent å gjøre noe nytt. Det er jo bare en myte, sier hun i dag.

Problemnøytrale grupper

Hos Link Oslo har de valgt å sette sammen grupper uavhengig av hva den enkelte sliter med. I samme gruppe kan det godt være en person med spiseforstyrrelser, en person i sorg, en person med kronisk sykdom og en med angst.

- Vi ser at dette gir gruppene en annen dynamikk. Som regel opplever deltakerne etter hvert at problemene i bunn og grunn ikke er så ulike. Det handler om å mestre livet, sier Johansen.

De som deltar i gruppene, har alle slags jobber og er i alle slags livssituasjoner.

- Ofte kan det se ut som at de mestrer alt. Men så har de en del de ikke kan løfte fram, for «dette ville ikke mine tåle». De har gjerne en tomhetsfølelse, og kan føle seg ensomme selv om de har et stort nettverk rundt seg og familie, forteller hun.

«Treningsstudio» for å våge noe nytt

Når man setter sammen et nesten tilfeldig utvalg mennesker i en gruppe, og lar dem klare seg selv, skulle man tro at noen ville ta veldig mye plass, mens andre ville bli usynlige.

- Det skjer jo det samme i disse gruppene som ellers i samfunnet. Forskjellen er at her får man beskjed om det etter hvert, og får trene seg på å ta mindre eller mer plass, forteller Turid Danielsen.

Hennes erfaring er at når tryggheten i gruppen er på plass, blir den et slags treningsstudio for å prøve noe nytt.

- For mange er det vanskelig å si fra, vanskelig å vise sinne eller ta plass. Gruppen blir et sted hvor man får øve seg på ting som man kan ta med seg ut i verden og teste på ordentlig. Så kan man ta med seg den erfaringen tilbake til gruppen igjen, forklarer hun.

Og fordi de andre i gruppen ikke er vennene dine, blir det et trygt sted å prøve.

Krever forpliktelse

Selv om selvhjelpsgruppene til Link er gratis og frivillig på alle måter, kreves det presist oppmøte når man først har meldt seg på, og at man sier fra hvis man ikke kommer.

- Det handler om respekt for andre og for seg selv. Når man klarer å tenke at jeg er viktig for denne gruppen, opparbeider man selvfølelse, sier Astrid Steen Johansen.

- Dessuten krever vi at de skal snakke ut fra seg selv. De skal ikke snakke om «man», men om jeg. Og de skal lytte til hverandre uten å komme med råd og løsninger med en gang.

Mange tilbyr selvhjelpsgrupper

Det finnes mange ulike stiftelser og organisasjoner som tilbyr gratis selvhjelpsgrupper rundt om i landet. Noen er drevet av pasientforeninger for ulike diagnoser, for eksempel Kreftforeningen eller av lokale menigheter.

Ingen har noen sentral oversikt over alle selvhjelpsgruppene.

Hvis du tror dette er noe for deg, prøv å kontakte fastlegen din eller kommunen der du bor, eventuelt din lokale menighet. Du kan også kontakte pasientforeningene direkte .

Mental Helses hjelpetelefon kan også være til hjelp med å finne fram til mulige tilbud som kan passe for deg.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.