Nanoteknologi brukes allerede i produkter som UV-filtere i solkrem, i kosmetikk, legemidler, maling, klær og bilpleie, for å nevne noen.
Det norske lovverket må forbedres for å unngå alvorlige helseskader som følge av nanoteknologi, mener Teknologirådet.
Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som skal bistå norske myndigheter i teknologispørsmål.
Gir betennelser
Nye resultater fra dyreforsøk viser at karbonnanorør, som har blitt omtalt som nanoteknologiens mest lovende materialer, kan ha samme effekt som asbest.
Nanoteknologien brer om seg. Dette er en bikini fra en japansk produsent som skal være raskttørkende, sandtett og svært slitesterk, alt takket være nanoteknologi.
Foto: KOJI SASAHARA / AP- Det viser seg at karbonnanorør kan gi samme type betennelse i kroppen. Dette er gjerne første symptom på at det kan oppstå verre skader på sikt, sier prosjektleder Jon Magnar Haugen i Teknologirådet til NRK.
Karbonnanorør har blitt omtalt som fremtidens byggemateriale. Det skal være 100 ganger sterkere, og fire ganger lettere, enn stål.
Nanorør er koblet sammen i sekskanter og er gjerne «rullet» til et rør med en diameter på et par nanometer. Til sammenligning har et hårstrå en diameter på om lag 100 000 nanometer.
Slik det er i dag, vet vi ikke hvorvidt, eller i hvor stor grad, produktene vi omgir oss med inneholder helsefarlige nanopartikler.
- Generelt vet vi at bruken av karbonnanorør i øker, sier Haugen til NRK.
Nanoteknologi er teknologi på atom- og molekylnivå.
LES OGSÅ:
Lange nåler
Karbonnanorør har en fiberstruktur som kan minne om asbest.
- Fibrene i karbonnanorørene virker som lange nåler. De trenger lett inn i kroppen, men er vanskelig for kroppen å kvitte seg med igjen, forteller Haugen.
Han understreker at det finnes mange varianter av dette nanoproduktet. Mye tyder på at det er de lange karbonnanorørene som er mest problematiske.
- Kroppen virker å ha lettere for å kvitte seg med de kortere fibrene, forteller Haugen.
Karbonnanorør er allerede brukt i blant annet tennisracketer og sykkelstyrer, og det forskes på bruk av karbonnanorør i blant annet pc-batterier og harddisker.
Teknologirådet kjenner til bruk også hos norske produsenter.
Blant annet benytter Fredrikstad-firmaet Re-Turn AS karbonnanorør i skipsmaling, som blant annet er brukt på Hurtigruten.
LES OGSÅ:
Mer kunnskap
- Men nettopp dette er et viktig poeng i Teknologirådets konklusjon: Vi må innhente mer informasjon. Nå er det mangel på kunnskap både i forhold til hva man skal lete etter og hvilke skadevirkninger ulike nanopartikler eventuelt kan ha.
Prosjektlederen tar blant annet til orde for at produsentene får et tydeligere ansvar for å undersøke produktenes helseeffekter.
- Norske myndigheter må innrette lovverket slik at industrien får større ansvar, mener Jon Magnar Haugen.
LES OGSÅ:
Dette ansvaret bør gjelde fra ”vugge til grav”, mener rådet.
Basert på nanoteknologi: iPod Nano.
Foto: PAUL SAKUMA / API rapporten ”Nanomaterialer, risiko og regulering”, gir Teknologirådet følgende anbefalinger til norske myndigheter:
- Klargjøre industriens eget ansvar for risikovurdering
- Innføre registreringsplikt i Produktregisteret for alle produkter som inneholder nanopartikler
- Myndighetene må stimulere til økt forskning på helse- og miljøeffekter. Et mulig tiltak er å opprette en vitenskapskomité som kan gi råd om mulig fare knyttet til nanoprodukter
Jon Magnar Haugen i Teknologirådet er derimot skeptisk til forslag om å innføre en merkeordning for produkter som inneholder nanopartikler.
LES OGSÅ:
Han mener det er å begynne i feil ende.
– God informasjon er vel og bra, men når selv vitenskapen vet lite om hvilke nanomaterialer som er problematiske, er det ikke realistisk å basere seg på at forbrukerne skal ta stilling. Snarere må forbrukerne kunne forvente at myndighetene sikrer tilstrekkelig kontroll og pålegger forbrukerveiledning ved behov, mener Haugen .
- Vi trenger bedre kontrollsystemer for å vite hvordan de enkelte materialene bør håndteres. Dette er også til beste for industrien, sier Haugen i Teknologirådet.
