- Burhøns har det best

– Jeg driver med frittgående eggproduksjon fordi det er det forbrukeren etterspør. Hadde det vært opp til meg og høna å bestemme, så hadde vi foretrukket bur, sier eggebonde Rune Klufterud.

I hønsehuset hans på Bamserud Gård i Mysen, sprader og flakser 7500 høner fritt i en stor hall med dempet belysning. De legger Solegg, men har aldri sett sola. De hadde hatt det bedre i bur, mener Klufterud.

LES OGSÅ:

• – Rødt kjøtt er sunnere enn kylling
• Frå egg til grill på 30 dagar

Egg er ikke lett

Et egg er ikke lenger bare et egg. I butikkhyllene kan vi nå velge mellom et utall kartonger merket med navn som økologisk, gårdsegg, solegg og frittgående, for ikke å glemme de umerkede kartongene med egg fra burhøns.

Mange liker nok å forestille seg at eggene de spiser stammer fra høner som har gått fritt og nappet til korn og gress. Kjøper du økologiske egg, stemmer kanskje det. Men det er det få som gjør.

I følge produsentenes egne tall utgjør økologiske egg 3,1 prosent av markedet, mens frittgående høner har lagt 20 prosent av eggene som selges, og burhøns står for 76,9 prosent av eggproduksjonen.

Konkurransen står altså mellom frittgående og burhøns, en konkurranse der frittgående høner stadig tar innpå.

Bur med spaavdeling

– Her inni er det sju høner. Du ser de har fått vaglepinne og egen spaavdeling, sier Hans Arne Breivik. Han produserer de eggene det fremdeles går aller mest av, egg fra burhøns.

På gården i Øygarden utenfor Bergen viser han stolt frem 6300 høner i splitter nye bur, eller miljøinnredning som han insisterer på å kalle burene.

Hver celle huser sju høner og er utstyrt med en vaglepinne, en liten kasse med sand, en liten kasse uten sand og drikkenipler med vann.

• LES OGSÅ: Eggene varer (nesten) evig

Forbudt fra nyttår

Eggebønder landet over har som Breivik blitt tvunget til å legge om produksjonen sin i disse dager.

Fra nyttår blir nemlig de gamle, tradisjonelle hønseburene forbudt å bruke. De var mindre, hadde plass til tre høner og manglet vaglepinne og sandkasse.

De nye kravene har fått flere bønder til å legge ned, noen har gått over til frittgående høner, mens andre igjen har gjort som Breivik og oppgradert til nye bur med miljøinnredning. Han tror hønene hans har det bra.

– Det virker som om de liker seg. Produksjonen er god, faktisk litt bedre enn med de gamle burene. De har en liten leilighet, er ikke ute og kan flakse alle veier. Det er et lite og trygt samfunn der alle kjenner alle, sier han.

• LES OGSÅ: Eggprodusenter frykter prisras

Kunden har alltid rett

Men ikke alle er enige i at høner har det best i bur. Rema 1000 varsler at de fra nyttår vil slutte å selge egg fra burhøns i sine butikker, selv om hønene skulle få nye bur med miljøinnredning.

– Vår erfaring er at dyr som trives også leverer den beste kvaliteten. Det har vi fått bred støtte av mange for. Men det aller viktigste for oss, er at kundene har reagert veldig positivt på dette, sier innkjøpssjef i Rema 1000, Tor-Erik Aag, til NRK Forbrukerinspektørene.

Merking av egg fra burhøns er påbudt i flere land i Europa, men i Norge finnes det ikke krav om merking. For kort tid siden begynte Rema 1000-kjeden med tydelig merking av egg fra burhøns i sine butikker.

Kartongene fikk en svært enkel fargeløs design der ordet burhøns var fremhevet. Det påvirket salget.

– Halvparten av kundene våre har på kort tid begynt å kjøpe egg fra frittgående høner. Det tar vi som en bekreftelse på at kundene våre er opptatt av kvalitet og dyrevelferd, sier Aag.

Han hevder de bygger på grundige undersøkelser når Rema 1000 fra nyttår bannlyser egg fra burhøns i butikkene sine.

• LES OGSÅ:

Lykke og dødelighet

Rema 1000 har høstet mye oppmerksomhet og lovord fra dyrevernere på grunn av sin harde linje ovenfor burhøns.

Men fører butikkjedens kampanje til bedre egg og lykkeligere høner? Er det verdt å betale ekstra for egg fra frittgående høner? Disse spørsmålene finnes det ikke entydige svar på.

En undersøkelse gjort av Nortura, og tall fra Toten Eggpakkeri, viser at burhøns er de som har lavest dødelighet med 3,4 prosent. Frittgående besetninger har en dødelighet på 4,5 prosent, mens økologiske frittgående har 4 prosent dødelighet.

Tallene viser imidlertid kun hvor mange høner som faller fra. Hvor godt de har det mens de lever, sier tallene ingenting om. Selv om det statistisk sett er et tøffere liv å gå fritt, har hønene i større grad anledning til naturlig atferd.

Hvilket av systemene som er det beste dyrevelferdsmessig sett, er det svært vanskelig å finne noe objektivt svar på.

EUs forskningsprosjekt LayWel har konkludert med at det ikke er mulig å si at det ene systemet er bedre enn det andre.

- Misforstått dyrevelferd

På Bamserud Gård i Mysen er bonde Rune Klufterud ikke enig med Rema 1000 i at frittgående høner er et bedre valg, verken når det gjelder dyrevelferd eller kvalitet. Det sier han til tross for at han selv produserer egg fra frittgående høner.

– Høna er ikke et flokkdyr. Et avgrensa bur med få andre høner, minner mer om det livet "urhøna" var vant med under busker i jungelen, hevder Klufterud.

Han drev tidligere med burhøns, men la om til frittgående for noen år siden. Forskjellen er at burene er borte, og at 7500 høner nå beveger seg fritt inne i hallen og kan flakse dit de vil. Fôret er det samme, men tilsatt litt mais og annet fargestoff som skal gi en gulere eggeplomme. Dermed kan eggene kalles Solegg.

Klufterud sier at han la om til frittgående av økonomiske grunner. Det er slike egg butikker og forbrukere i økende grad etterspør. Fordi eggene er dyrere får han også bedre betalt per egg. Når det gjelder dyrevelferd, ble den bedre ivaretatt med bur, mener han.

– Burproduksjon kunne jo ikke gå galt. Høna var beskytta mot sine medsøstre, og hakking og stress spredde seg ikke. Lufta var dessuten mye bedre å puste. I dag må jeg bruke en slags gassmaske når jeg er inne i hallen med hønene, forteller han.

– Hva tenker du om at butikker og forbrukere i økende grad etterspør frittgående?

– De har satt seg for lite inn i faget, og tatt beslutninger basert på følelser og ikke fakta, sier Klufterud.

Usikker fremtid

Uansett motivasjon vil omleggingen til frittgående sikre at Klufterud vil få solgt sine egg også i fremtiden. Men for burhønsbonden Hans Arne Breivik utenfor Bergen, er fremtiden kanskje mer usikker.

Hvis flere kjeder gjør som Rema 1000, kan salget stupe. Bonden tror at hans investering i nye bur ikke har vært forgjeves.

– Rema 1000 driver markedsføring og får blest om sine uttalelser, og dermed reklame. Hvis disse eggene kommer ut til forbruker med den rette kunnskapen om produksjonen, så tror jeg han vil velge disse eggene på lik linje med andre egg også i fremtiden, sier Breivik.