Hopp til innhold

- Bli Supermamma og Superpappa

Hvordan takle barnebursdag, levering i barnehage og bilturer? Småbarnsmor og forfatter Vera Micaelsen har kreative løsningsforslag på det meste. - Jeg velger å se på store barn som arbeidskraft, sier Micaelsen.

Vera Micaelsen

- Det er en menneskerett for barn å kjede ræva av seg i sammenlagt flere års tid, da får hjernen hvile og må rydde og romstere litt rundt på egenhånd, og det tror jeg er riktig så bra, sier Vera Micaelsen. Her i Supermamma-drakt i forbindelse med boken «Supermamma. Monstermamma».

Foto: BillyBonkers / www.billybonkers.no

Trebarnsmor Vera Micaelsen har gitt ut flere bøker om foreldrerollen, blant annet boken «Supermamma. Monstermamma». Hun har også vært fast spaltist i bladet Foreldre og barn. Her er en rekke tips fra Vera til hvordan du kan takle hverdagens små og store utfordringer:

Ettersom jeg er en selverklært dårlig forelder, er det et tips å hjelpe seg selv før man hjelper sine barn. Det er liten nytte i en forelder som er så sliten og sint og stressa at man heller vil brekke armen på barnet enn å ta av den gjørmete

Vera Micaelsen

Vera Micaelsen øser av sin erfaring og kreativitet når hun her gir deg tips til å takle foreldrerollen.

Foto: Marte Garmann Johnsen

parkdressen.

Og da kan en ting være å sørge for at man iallfalll har sånn nogenlunde styr på sitt eget blodsukker før man henter i barnehagen, handler masse mat med barn, eller har dårlig tid sånn generelt. Det er mange måter å sørge for det, men sjokolade pleier å ikke være så lurt for det varer veldig kort.

Om du bare tar deg de 30 sekundene det tar å stappe inn en banan, eller en fersk smoothie, evt i krisesituasjoner drikke en sjokomelk (dette er et genialt tips fra Tour De France syklistene, sjokomelk har både det ene og det andre næringsmiddelet som funker i akutt melkesyre/stress/lavt-blodsukker-situasjoner), og så tar deg ti sekunder til å sitte ned og puste dypt tre fire ganger, gjerne mens barnet ligger i gangen og skriker, eller sitter i bilen og hyler, så skal du se at det hele går bittelitt lettere.

Et annet tips kan være å ta en natt eller to på hotell uten barn. Så får man hatt litt sex, sovet lenge og spist på restaurant. Det behøver ikke å være langt hjemmefra, og ikke et eksklusivt hotell, men skaff barnevakt og få en natt i fred og ro. For ikke å snakke om en frokost alene!

For de av dere som ikke lenger husker hvordan det var å lese alle avisene og drikke en hel kanne kaffe i morgenkåpa, så kan jeg fortelle at det gjør underverker. Og så får man gjerne så dårlig råd at man bare må ta seg sammen og være en god forelder resten av måneden fordi man var så fri og unnet seg slik unødvendig luksus.

  • Sunn mat

Det er mye å si om sunn mat, men det lønner seg faktisk. Om man klarer å spise sunt så får man mye mer energi, og er det noe man trenger med barn så er det energi. Man lærer fortere, holder seg friskere og blir generelt gladere av sunn mat. Så vi spiser nok veldig sunt i vårt hjem. Det eneste er at vi spiser lite fisk, men vi tar igjen i store mengder tran (4 spiseskjeer om dagen per person), frukt og grønnsaker og hjemmelagd mat fra bunnen.

Jeg har ingen gode triks på sunn mat, for det tar lang tid, og det koster mer enn usunn mat. Det må bli en prioritering hver familie gjør tror jeg. Vi elsker å lage mat i vår familie, alle sammen, og lager ofte mat sammen.

Alle barna har også hver sin dag hvor de må lage mat, og de må tømme oppvaskmaskinen flere ganger om dagen, og rydde og vaske både hus og klær.

Jeg pleier å si til barna når de klager over at de må gjøre så mye mer enn noen andre de kjenner, at de skal si takk - si takk til deres snille foreldre som er så strenge og gir dere så mange arbeidsoppgaver uten at dere får penger, tenk så bra voksne dere blir! Og se så glad mamma og pappa blir når dere rydder og lager mat! Men det må nesten bli opp til hver enkelt familie, for her har jeg ingen snarveier.

Vi har et skittent og rotete hus. Det hender vi tar oss sammen og støvsuger, og måker litt plass i gangen, men stort sett så ser det mer eller mindre kaotisk ut hele tiden.

Og selv om alle har faste oppgaver, så klarer vi likevel ikke å holde orden. Så vi har lært oss å leve med det. Men i de åtte første årene med barn, så holdt jeg krampeaktig fast på illusjonen om at det måtte da være mulig å ha det litt anstendig, men det har vi gitt opp. Vi roter. Og blir det for ille så vasker vi litt.

Men jeg velger å se på store barn som arbeidskraft, de betaler ikke en krone for å rote og grise og får alt gratis - det skulle bare mangle at de ikke jobbet litt for føden også.

Fra de er seks år kan de fint rydde rommet sitt og hjelpe til å tømme oppvaskmaskin, gå med søppel og brette klær. Fra de er åtte kan de vaske klær, støvsuge huset, vaske bad og lage middag. Dessuten kan de smøre matpakker selv.

De fleste barn i resten av verden er i full sving i denne alderen, det er bare vi som har råd til å la være - som absolutt skal frata barna retten til å være til nytte.

  • Levering i barnehage

Det der med å levere i barnehagen uten dårlig samvittighet, stress og mas er jo en interessant nøtt. Det handler naturlig nok om at man egentlig tenker at man skulle jobbet 4-timers dager, og om det ikke var mulig, så skulle man hvertfall kunne stå opp så tidlig at man kunne spise en hyggelig og lang frokost sammen, men sånn er jo ikke virkeligheten. Så i virkeligheten blir det stress og mas. Og en sjelden gang har man god tid - og da går det som smurt.

Det eneste lure jeg kan komme på i denne sammenhengen, er at det er viktig at man oppriktig liker barnehagen, at man oppriktig mener at det er en god ting at barnet er der, for det motsatte skinner igjennom og så blir barnet naturligvis urolig. Mener du at det beste er at barnet går i barnehagen, så er det ikke noe å ha dårlig samvittighet for.

Og det er verdt å huske på at barnehager stort sett er bemannet av kompetente og snille mennesker som barnet ditt er fryktelig glad i, dessuten har barnet ditt masse hyggelige venner som også blir glad når barnet ditt kommer, og i det sekundet du er ute av døra, er barnet glad og fornøyd.

Bursdag

Det er ingen små barn som forventer verdens mest imponerende kake i bursdag, eller at huset er skinnende reint. Det eneste de vil er at det skal være gøy, mener Vera.

Foto: /colourbox.com / /colourbox.com

  • Barnebursdag

Det aller viktigste med bursdag er at det er moro. Små bursdagsbarn kan både glede seg så mye at de får feber og ikke orker noe, og glede seg så mye at når det endelig skjer så blir det for sterkt, og alt blir feil. Derfor er det lurt å ta det litt rolig med sånne bursdager tenker jeg. Det viktigste er at man har en god plan for timene, og at man har en gøy lek eller to.

Det er ingen små barn som forventer verdens mest imponerende kake, eller at huset er skinnende reint. Det eneste de vil er at det skal være gøy.

Vi har hatt frokostbursdag noen ganger, og det har vært helt supert. Både fordi barna er opplagte og syntes det er veldig koselig å spise lang god frokost sammen, og fordi det er litt annerledes. På den måten unngår man også de evinnelige pølsene og kan servere smoothie og juice og vann uten at noen savner brusen. I tillegg er man ferdig med alt før klokka er ett, og det er jo topp det også.

Et annet tips kan være å legge både barnebursdagen og familiebursdagen samme dag, så slipper man å bake to ganger, man kan spise rester, og man slipper å rydde og vaske huset så ofte - og det er jo fint for oss som ikke er så glade i denslags.

  • Fritidsaktiviteter

Våre barn gjør nesten ingenting. De har maks en aktivitet hver, og i fjor hadde de ingen. De bruker mye tid på å kjede seg, og være ute og sykle og rote på rommet sitt i stedenfor. Det hender de leser litt også, og hører på musikk.

Det er en menneskerett å kjede ræva av seg i sammenlagt flere års tid, da får hjernen hvile og må rydde og romstere litt rundt på egenhånd, og det tror jeg er riktig så bra. I tillegg så er vi mer enn nok bundet til hjemmet vårt som vi er, om vi ikke i tillegg skulle være taxisjåfør for barna våre hver dag.

Og jeg må si at det krever mer enn jeg er villig til å gi, å tilbringe uker og år på en regntung fotballbane, gjerne tidlig søndag morgen, på en plass det er umulig å komme til uten bil og heie på små barn som strengt tatt bare trener. Men der er vi jo forskjellige som foreldre, og det er bra, og jeg har ikke tenkt å få dårlig samvittighet av den grunn.

Det er et par lure ting som kan gjøre bilturen lettere. Nå har jo mange familier dvd-spillere i bilen, og det går jeg ut ifra at løser mye. Vi har ikke det, men etter mange katastrofeturer har vi lært noe.

Før vi drar må alle ha spist så de ikke er sultne, og vært på do. Alle barna, og de voksne, må vite hvor vi skal og hvor langt det er. Og det er ti ganger bedre å si at det er kjempelangt igjen når de maser, for det motsatte er jug og lager bare mer mas.

For små barn kan en biltur på 20 minutter være like lenge som 5 timer, så det er mye bedre å si at det er langt igjen hele tiden, og så plutselig er man framme. Så må de som kjørerer bilen ha husket å ta med seg kart om det trengs, i det minste huske adressen dit man skal.

Og så er det lurt å samle opp flere gjøremål når man stopper, så slipper man å stoppe hele tiden. Og så må man bare innstille seg på at det kommer til å bli noen stopp. Så det er like greit å være blid som å bli irritert.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)