- Treningsbegrepet er nå så innarbeidet at vi knapt tenker over hva som ligger i det, mener Åse Bårdsen og Eline Thornquist.
I en kronikk i siste nummer av
slår de to, som er henholdsvis høyskolelektor og høyskoleprofessor i fysioterapi, et slag for den hverdagslige kroppslige aktiviteten.Eksempler på slik aktivitet er å gå på tur, leke, danse eller sykle til jobb og skole.
Ordet trening er blitt ensbetydende med fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert, og som gjentas for hele tiden å bedre den fysiske formen, mener de to kronikkforfatterne.
- Med denne formen for trening dreier det seg om klare mål – sterkere, raskere, mer utholdende, fremholder Bårdsen og Thornquist.
Dette gjør terskelen for fysisk aktivitet høy for mange.
- LES OGSÅ:
- Gå, danse, sykle
Men helt ordinær hverdagsmosjon er nok for en stor andel av befolkningen for å oppnå en gunstig virkning på helsen.
- Å gå i moderat tempo, gjerne slik at man blir andpusten eller varm i til sammen 30 minutter daglig, er nok for de fleste, opplyser Bårdsen og Thornquist.
Moderat kroppslig aktivitet har god effekt på immunforsvar, blodsirkulasjon og omsetning av næringsstoffer som fett og karbohydrater, i tillegg til å forebygge ledd
- LES OGSÅ:
Aktivitet for aktivitetens skyld
I en tid med kropps- og helsefiksering er det viktig å holde fast ved at aktivitet har en egenverdi, mener de to, og bruker det å gå mosjonsturer som eksempel.
- Hvis du går for turens egen skyld, kan du la tankene vandre, kjenne på været og nyte omgivelsene, forteller kronikkforfatterne.
Hvis man derimot ”trener”, slik mange bruker ordet, kan opplevelsen være en helt annen.
- Å gå for å trene krever noe annet. Bedret kondisjon forutsetter oppmerksomhet omkring hyppighet, varighet og intensitet – og kanskje staver og skritteller, fremholder de to fysioterapeutene.
Det å gå blir da et middel, det blir ikke lenger et mål som knyttes til selve aktiviteten.
- Og en aktivitet må gi glede og mening, ellers gir man fort opp, mener Bårdsen og Thornquist.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Gleden forsvinner i mål-fiksering
De to fysioterapeutene mener hverdagsaktivitet er kommet helt i skyggen av organisert og tilrettelagt trening på for eksempel et helsestudio.
- Hovedproblemet i dag er at hverdagsaktivitetene er i ferd med å forsvinne og at det bygges opp under en oppfatning om at vi sikrer oss god helse dersom vi følger tradisjonelt anerkjente treningsprinsipper, mener de to.
Samtidig som tallene viser at den norske befolkningen trener regelmessig i stadig større grad, viser ferske tall at kun 20 prosent av den voksne befolkningen beveger seg nok i forhold til anbefalingene, påpeker Bårdsen og Thornquist.
- Det blir altså stadig mindre av den type hverdagslig kroppslig aktivitet som de fleste ikke oppfatter som trening, fremholder de to.
- LES OGSÅ:
Glede foran prestasjon
Fokuset på trening for hele tiden å bli tynnere, sterkere eller mer utholdne gjør oss selvsentrerte, mener kronikkforfatterne.
I stedet for å fokusere på gleden ved hverdagslig mosjon, vendes oppmerksomheten mot kropp, utseende og prestasjon.
- Vi må passe oss for å gjøre enkel, naturlig aktivitet til vanskelig ”medisin”. Resultatet kan lett bli at vi fratar folk troen på at de kan bevege seg uten å følge ekspertråd eller skaffe seg personlig trener, understreker fysioterapeutene Åse Bårdsen og Eline Thornquist.
- TEST DEG SELV:
- TEST DEG SELV:
Hva mener du om helsefikseringen i mediene og samfunnet ellers? Fortell om det i kommentarfeltet!