Landet som aldri får fred

Haitis hverdag har blitt mye verre den siste tiden.

Sjåføren vår grisekjører gjennom et ingenmannsland. Her er det gjengene som rår. De skyr ingen midler.

I bydelen Carrefour utenfor Port-au-Prince på Haiti, i en slitt innendørshall, har familier tatt med seg kun det viktigste. De har blitt fordrevet av volden i hovedstaden.

Firebarnsmoren Michelle bor på betongen sammen med barna sine. Hun er lei gjengene som kontrollerer store områder i den voldsutsatte byen. Michelle mener Haiti trenger hjelp fra verden.

Hennes yngste datter har ikke opplevd annet enn vold og usikkerhet i sitt første leveår.

Ingen av dem vi møter, tør å dra tilbake til stedene de bodde før. Gjengene truer med vold, tortur og i verste fall drap.

Når de kan returnere til sine normale liv, vet verken Michelle eller barna noe om.

De har flykta fra bydelen Martissant, som splitter Port-au-Prince fra Carrefour. Gjengene tjener penger på kidnappinger. Godt over 400 haitiere er blitt bortført så langt i år.

ZtGdyNMdGgE
AP

«G9 and family» er en av dem. Gjengene er ofte bedre utrusta enn politiet, og har tilgang til ammunisjon og våpen.

EaPOcPcGzaU
AFP

I millionbyen er det opprør. Etter at en av gjengene tok 16 amerikanske og én kanadisk misjonærer til fange, har det brutt ut voldsomme demonstrasjoner. Innbyggerne her mangler det meste. Mat, rent vann, helsetilbud, jobb. Et verdig liv.

I slummen i Delmar-distriktet i Port-au-Prince lever innbyggerne i praksis oppå søppelberg. Flere nabolag rundt om i byen er overbefolka.

Jack er 48 år gammel og har seks barn. Hver dag står han på denne bakketoppen og reparerer motorsykler.

Uten inntekt får han ikke sendt barna sine på skolen, eller kjøpt mat til familien.

Men han er heldig. Han har en jobb å gå til. Og tak over hodet. Men uroen gjør hverdagen hans farlig, han tør ikke å gå ut på kvelden.

Haitierne er vant til kriser. Siden et kraftig jordskjelv i 2010 har landet bytta president seks ganger. I sommer ble president Jovenel Moïse drept av leiemordere. Ingen vet hvem som sto bak.

Den 14. juli i år ramma katastrofen igjen. Et kraftig jordskjelv rystet den sørvestlige delen av landet.

Opprydningsarbeidet ute på bygda har ikke starta ennå. I L'Asile bor det over 50.000 haitiere. Dem vi møter er oppgitte.

En av dem som sliter er Marie Mode Molviert.

Marie bor sammen med datteren sin i det som er igjen av huset deres i L'Asile. Murkonstruksjonen ga etter i det kraftige skjelvet. Bare deler av armeringa står igjen.

Vi får ikke noe hjelp. Myndighetene har ikke vært her i det hele tatt.
Marie Mode Molviert

Hun har ikke tro på at familien vil få noe hjelp. Det eneste de kan gjøre, er å bygge opp igjen restene.

Ved den sammenraste bygningen som har vært hjemmet til 80 år gamle Nicolas Gilieani hele hennes liv, står hun rakrygget. Sliten, men ikke knekt.

Dette er alt vi har igjen. Men vi drar ingen steder, vi fortsetter å leve livene våre som vi alltid har gjort.
Nicolas Gilieani