Kvenlandsforbundet mener naturressursene i Troms og Finnmark er grunnlaget for bosetting og næringsliv.
«Om vi skal fremme likeverd mellom folk bosatt i området, må forvaltningen av ressursene være etnisk nøytral. Finnmarksloven av i dag er ikke etnisk nøytral. Den bestemmer at en av gruppene, samene, skal ha en særrett til representasjon i styret», skriver de i en resolusjon fra landsmøtet.
Derfor krever de en gjennomgang og endring av Finnmarksloven.
– Den må bli etnisk nøytral før utvikling av likeverd og likerett kan skje, heter det i uttalelsen.
– Fjelloven må gjelde i nord også
Forbundet viser til at store deler av utmarka i Troms og Finnmark er umatrikulert statsgrunn.
«I tillegg foretok staten på slutten av 1800-tallet «oppkjøp» av store områder allerede matrikulert grunn som i dag disponeres av Statskog. Det ser ut til at disse «oppkjøpene» i hovedsak ble foretatt fra kvenske bønder. Det er ikke, så langt vi kjenner til, gjort forskning omkring motivet og omstendighetene rundt disse «oppkjøpene». I de aktuelle kvenske bygdemiljøene lever det imidlertid en oppfatning av at Statskogs kontroll med, og disponering av, utmarka i deres bygder har medført et hinder for utvikling av jord- og skogsbruk, – og kanskje også for annet næringsliv».
Kvenlandsforbundet krever også at disposisjonsretten over utmarksressursene føres tilbake til bygdemiljøene.
«Dette gjelder også retten til laksefiske. Reindriftsloven må videre gjøres etnisk nøytral. Kvenlandsforbundet ønsker at den norske Fjelloven, i sin helhet, uten særrett til representasjon fra Sametinget, skal gjøres gjeldende også i våre områder. Ressursene i fjellet og i utmarka må tas i bruk på en måte som gagner alle bosatte i vedkommende bygd/kommune.»
- Les også: Familien har bodd her i snart 200 år – nå vil staten ha eiendommen
- Les også: En skjebnesvanger underskrift
- Les også: Når ekornene reiser seg mot staten
Vil ha likestilling mellom etniske grupper
Landsmøtet diskuterte også forskjellsbehandling av samer og kvener/norskfinner i dagens Norge av norske myndigheter og krever likeverd og likestilling mellom kvener/norsk–finner og samer. De viser til at myndighetenes diskriminerende skolepolitikk over 80 år har gitt sterke negative utslag for den kvenske/finske kulturen i Norge.
Fra landsmøtet i Kvenlandsforbundet som skjedde i Skibotn sist helg.
Foto: Kvenlandsforbundet«Inndelingen av befolkningen i ulike etniske grupper, med ulike rettigheter for hver gruppe, er etter vårt syn i strid med FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Argumentet om at forskjellsbehandlingen og dagens diskriminering er en følge av at samene alene er urfolk, er ikke en akseptabel forklaring. Både samer og kvener/norskfinner er like mye og like lite urfolk etter ILO 169.»
Landsmøtet viser også til at kvensk/finsk for 50 år siden sto minst like sterkt som nordsamisk her nord. I dag er språket nesten utradert, mens nordsamisk står seg relativt godt.
«Vi er ikke imot samisk språk i barnehager og skoler, men vi vil ha samme rett til å bruke kvensk/finsk i barnehager, skoler og videregående skoler for de kvenske/norsk–finske barn og ungdom som ønsker det».
.
