Vil ha det kvenske fram i Kåfjord

– Jeg blir glad hvis det kvenske kommer fram i lyset, det sier Borgny Elvenes fra Birtavarre i Kåfjord.

Borgny Elvenes

Borgny Elvenes vokste opp med besteforeldre som snakket finsk, selv fikk hun ikke lære språket. – Jeg blir glad hvis det kvenske kommer mer fram.

Foto: Laila Lanes / NRK

Borgny Elvenes var såkalt tidsvitne da Kåfjord kommune i forrige uke arrangerte seminar i forbindelse med sannhets- og forsoningskommisjonen som skal se på konsekvensene av fornorskningspolitikken.

På seminaret fortalte hun om sin samiske fortid, om foreldre som snakket samisk, men bare norsk til ungene. Men rundt omkring ble det snakket samisk.

– Man har levd i en slags underlig dobbelthet, sier hun.

Men Borgny har også kvenske aner.

– Mine besteforeldre snakket finsk seg imellom, men de lærte ikke språket videre til ungene sine så min mor snakket aldri finsk, sier hun.

Borgny kaller språket for finsk, slik det ble sagt den gang.

Tidsvitner fornorskning

Tidsvitnene som var invitert til å fortelle om sine erfaringer med fornorskningen, fra venstre Borgny Elvenes, Eliva Henriksen, så professor Ivar Bjørklund, Oddvar Ørnebakk og Svein Peter Pedersen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Tenk for en tragedie

Seminaret ble arrangert torsdag 31. mai ved Senter for nordlige folk i Manndalen.

I den fullsatte salen satt mange og nikke gjenkjennende da Anne Dalheim Eriksen fra Storfjord snakket om sine erfaringer med fornorskningspolitikken. Hun satte ord på det mange kjenner på etter at det nå er blitt greit å snakke om overgrepene som fornorskningspolitikken har ført til.

Anne Dalheim Eriksen

Anne Dalheim Eriksen er en av dem som har følt konsekvensene av fornorskningen, med foreldre som snakket samisk og til dels kvensk fikk hun selv aldri lære språkene.

Foto: Laila Lanes / NRK

Hun fortalte om foreldre som snakket samisk og til dels kvensk, men som måtte forlate språkene de snakket.

– De måtte avlære seg alt det der for å gi oss det norske livet, tenk for en tragedie, for en sårhet, den tristheten jeg føler med dette er kanskje en arvet tristhet gjennom generasjoner fordi man mistet sitt språk og sin kultur, sier hun.

Anne Dalheim Eriksen fortalte også om konsekvenser hun merker enda i dag. Blant annet er det vanskelig å få aksept for at det skal være samiske og kvenske navn i bygdene i Storfjord, sier hun. Hun opplever også fordommer og mistenkeliggjøring.

– Hvorfor har jeg ikke ord til å møte dette?, spurte hun retorisk forsamlingen.

Tvangsevakueringen ga nådestøtet

På seminaret var det mest snakk om den samiske fortida, etter som det samiske språket overlevde lengre i Kåfjord enn det kvenske. Skjebnen til de to språkene og kulturen er imidlertid like, men professor Ivar Bjørklund ved UiT Norges arktiske universitet sier at språkene ble rammet av ulike årsaker, mens det samiske ble rammet av innenrikspolitiske årsaker, var det utenrikspolitiske årsaker til at kvenene ble rammet av fornorskningen. Bjørklund viser til «den finske fare»

Men uansett årsak rammet politikken på samme måte, språkene forsvant ut av daglig bruk.

Bjørklund dro igjennom fornorskningshistorien som startet rundt 1850, og han poengterte hvordan tvangsevakueringen ga det endelige nådestøtet til det flerkulturelle Nord-Troms, et vanlig omkved er at: «Vi reiste som samer og kvener og kom tilbake som nordmenn.»

Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros, sier han er glad for at historien om Kåfjord og Nord-Troms nå blir fortalt.

Svein O. Leiros

– Vi må tore å løfte fram vår egen identitet, sier ordfører i Kåjord Svein Leiros. Han vil bort fra lassokasting og bidos.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

– Historien må fortelles for det vi har opplevd er utrolig sterkt. Vi er blitt fratatt og frarøvet et språk på grunn av fornorskningen, og det i nyere tid, i vår tid, sier han.

Han er opptatt av at den sjøsamiske historien nå må løftes i Kåfjord, i stedet for historien om reindriftssamene, blant annet på Samefolkets dag, mener han.

– Når vi feirer 6. februar i Kåfjord så koker vi bidos og hiver lasso med ungene, jeg vil bort derfra. Vi må tore å fortelle om vår sjøsamiske kultur, jeg skulle ønske at ungene satt i fjæra og kokte fisk på stein og rodde i spissa og satte garn og lærte å koke rognbollsuppe og kjøttsuppe og alt det som er vår tradisjon og vår identitet. Den må vi tore å løfte fram.

Kjenner mange kvenske ord

Også et annet av tidsvitnene, Eliva Henriksen, forteller om en mor som snakket finsk, men når naboene kom innom gikk de over til å snakke samisk. Det samiske språket holdt seg lengre i Kåfjord enn mange andre steder fordi de ikke hadde veiforbindelse i deler av kommunen, mener hun.

Eliva Henriksen snakker til fornorskningsseminar

Også Eliva Henriksens mor snakket finsk, men når naboer kom innom gikk de over til samisk. Evakueringen ødela for språkene, mener hun.

Foto: Laila Lanes / NRK

Borgny Elvenes ønsker at det samisk kan bli tatt i bruk igjen i Kåfjord, hun savner arenaer der hun kan bruke samisk.

– Samisk er mitt hjertespråk, sier hun.

Men også det kvenske ligger hjertet hennes nær.

– Nå når det kvenske kommer fram mer og mer og jeg leser på nettet om kvensk språk, så kjenner jeg mange ord igjen fra barndommen, så det ligger der latent.

– Og det var mye kvensk i Kåfjord som er blitt borte?

– Ja, det samiske har overtatt. Men for meg er også kvensk et hjertespråk så jeg blir glad hvis det kommer mer fram.