Også kvenene inkluderes i verdens største urfolksundersøkelse

– Det er positivt og tillitvekkende at Saminor selv har valgt å inkludere kvenfolket i undersøkelsen. Helseundersøkelsen går på befolkningen i nord og det er da naturlig at kvenfolket som har levd her i all tid er med, sier Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund.

Saminor er en stor helse- og levekårsundersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

SAMINOR 3 tar for seg fornorskningen, og hvilken effekt det hadde- og ennå har på samiske, kvenske og norske.

Alle kommunene i Finnmark og Nord-Troms helt ned til Lyngen blir invitert til å delta i undersøkelsen.

– Vi prøver denne gangen å godt dekke alle grupper som har vært for dårlig inkludert i tidligere SAMINOR undersøkelser for å få bredden av dette, og få det kulturelle og det språklige mangfoldet med oss.

– Men det er unaturlig å tenke adskilt samisk, norsk og kvensk i nord. Dette er områder med tre stammers møte, og slik har folk levd i lang, lang tid, sier Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder og overlege ved Senter for samisk helseforskning (SSHF).

Den første undersøkelsen inkluderte 24 kommuner. Noen av kommunene hadde kvensk befolkning, men fokuset lå kun på det samiske.

Fra tidligere har de sett mye på utbredelse av kroniske livsstilssykdommer, helse- og levekårs indikatorer, om man har god eller dårlig helse.

Det er blant annet SAMINOR statistikken om vold i nære relasjoner kommer ifra.

– SAMINOR 2 og fylkeshelseundersøkelsene gjorde også noe tydelig. Det var unaturlig at de ikke også skulle ha fokus på det kvenske.

For å bestemme etnisitet spør de hvilke språk deres foreldre og besteforeldre samt de selv snakker eller snakket, hvilken etnisk bakgrunn de har og hva de selv identifiserer seg som.

Også mange kommuner i Sør-Troms, Nordland og 11 kommuner i Trøndelag skal være med, og det er med bakgrunn i at det sørsamiske har vært altfor dårlig dekket.

Mangler informasjon om kvener

Undersøkelsen var tema på Helgemorgen-sendingen på NRK for en stund siden, hvor programleder Morten Hopkins Kræmer snakket med Ann Ragnhild Broderstad og Inger Dagsvold, Prosjektleder fase 1, SAMINOR 3.

Leder for Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen reagerer på at det kvenske ikke ble nevnt under sendingen.

– Det er viktig at samfunnet blir gjort oppmerksom på at vi finnes, men det er og en anledning til å gi kvenfolket informasjon om positive tiltak som gjelder oss, sier Kai Petter Johansen.

Han mener det ville vært en ypperlig anledning for UiT å informere om dette på Helgemorgensendingen, hvor de nylig omtalte undersøkelsen.

– Staten og nasjonale media har hatt tradisjon for å marginalisere kvenfolket ved å unngå å omtale oss. I den grad vi blir nevnt er det ofte i sammenhenger hvor det gjøres noe for samefolket som og berører oss.

– Det er nok og noe av forklaringen på at mange tror kvener er «en slags samer». Det er positivt om UiT kan være behjelpelig med å løfte kvenfolket frem i saker som gjelder oss.

Ann Ragnhild Broderstad svarer på tilbakemeldingen med å trekke fram at Senter for samisk helseforskning og SAMINOR har som formål å levere statistikk-kunnskap om Norges urfolk.

– Hovedoppgaven til senteret var og fremdeles er å levere forskningsbasert kunnskap om samer som urfolk.

– Helgemorgen hadde et fokus på urfolk, fordi SAMINOR 3 blir nok verdens største urfolkshelseundersøkelse, sier hun.

Programleder for Helgemorgen, Morten Hopkins Kræmer, har også svart på kritikken.

– Jeg er enig i det at undersøkelsen også gjelder kvener kanskje ikke kom godt nok fram. Så jeg tenker det er en god grunn til å ta tak i undersøkelsen igjen når det nærmere seg start.

– Ann Ragnhild som leder dette arbeidet, er klar og tydelig på at dette er en undersøkelse for de tre stammers språk, sier han.

Til slutt sier Ann Ragnhild Broderstad at de er glade for slike tilbakemeldinger.

– Vi blir bedre gjennom tilbakemeldinger. Både urfolk og kvener vil løftes tydelig i videre formidling.

Historiske traumer globalt

Lignende undersøkelser om historiske traumer har vært gjennomført i andre land. Der ser man på ettervirkninger av andre verdenskrig på jøder, og påkjenninger på first nation befolkningen i Nord-Amerika og aboriginer i Australia.

Men man har aldri sett på det i de nordiske landene.

– Hvor stor er betydningen av denne politikken som har vært ført så hardt, og som resulterte i at språk og kultur ikke står spesielt sterkt i hverken det samiske eller kvenske. Hva betyr det med tap og skam? Hvordan påvirker det helsa?

I et tidlig stadium av SAMINOR 3 har de gjennomført en intervjustudie med flere etniske befolkninger.

– Det er de samme historiene som kommer fram, uavhengig av etnisitet.

En annen ting de har tittet på er effekten av andre verdenskrig, hvor mye fysisk kulturelle kjennetegn på hvem du er – i en hel landsdel – gikk opp i flammer under tyskernes brent jord taktikk.

De skal også se inn i livet på internatskolene, hvor det norske skulle dyrkes fram.

Resultatene kommer i 2025

Undersøkelsen er stor, og den er antatt å ta to og et halvt år å gjennomføre.

De vil reise rundt med nærmest et legekontor for å ta fysiske undersøkelser på folks helse. De vil blant annet undersøke hjerte- og lunge, og ta blodprøver i mobile helsestasjoner.

80 000 deltakere er invitert på å delta.

– Dette kan vi ikke bruke til noe hvis vi ikke klarer å mobilisere befolkningen til å delta.

Invitasjoner går ut til folk mellom 40 og 79 år i de kommunene de besøker.

– Jeg håper at folk er interessert i å delta.