Tekst av Noora Marie Ollila og Laila Lanes
Festivalleder Egil Borch var godt fornøyd med at over 300 mennesker deltok på årets festival og marked i den lille bygda Børselv – Pyssyjoki, der det bor færre enn 200 mennesker.
Aktiviteter for alle aldre
I det gode været var det aktiviteter for alle aldersgrupper. Allerede torsdag starta Porsanger museum et kurs i håndsaging av tømmer, et kurs som gikk gjennom hele helga. Fredag var det fotballkamper for barn og voksne, og lørdag var selve festivalen med masse aktiviteter og med marked.
– Mange har tatt turen langveisfra for å besøke festivalen, vårt mål er å være en møteplass og arena for formidling og opplevelser av kvensk språk og kultur, sier Borch.
I år er det tiende året Kipparinfestivaali / Kipparifestivalen blei arrangert.
Festivalen har sitt navn etter den første kvenen som bosatte seg i bygda.
Samuli Kippari kom til Børselv/Pyssyjoki midt på 1700 tallet. Han kom roende ut Porsangerfjorden med sin familie og kom først til Børselvnes.
Fortellingen om han, som er nedtegnet av den finske folkelivsgranskeren Samuli Pauluharju, forteller at han klatra opp på Hestnesfjellet og gikk over til den andre siden.
Så gikk han tilbake til sin familie og sa: «Ikke gråt. Jeg har funnet en god og vakker plass. Der er det både trær og dyr. Der er det sel, fisk av alle sorter, det er laks i elva, havet er fult av liv og furuskogen går helt ned til stranden».
Formålet med festivalprogrammet er å underholde, men også å overraske og skape samtaler om kvenenes tilstedeværelse i Norge lenge før Norges nasjonalgrenser ble satt, sier Borch.
Språkformidling
Språkformidling er viktig under festivalen, blant anna gjennom ulike aktiviteter hvor kvensk språk og handverk brukes og læres.
Blant anna fikk barna lære språk gjennom barnerebusløype på norsk og kvensk, hesjing med bruk av kvenske ord og uttrykk og karding og spinning av ull. Det var også musikkverksted for ungene, «Laulupesä Kipparissa». Her fikk barna først et lite kvensk språkkurs og så fikk de lære sanger og være med på å lage musikk/komp til sangene.
Men også for de voksne var det språkformidling. Blant anna var all mat som blei servert, teksta på to språk, kvensk og norsk.
– Festivalen skal også øke den kvenske skaperkraften og sikre en arena for nyskapende kvenske kunstnere, både unge og voksne, amatører og profesjonelle, sier Borch.
Takker trolig for seg
Da festivalen skulle arrangeres for første gang i 2008 så ikke Egil Borch for seg at det var han som kom til å bli festivalleder.
– Ingen av de andre var villige til å lede festivalen, så da ble det jeg som skulle gjøre det, humrer Borch. Nå ønsker han at andre skal overta.
– Etter ti år som festivalleder er det på tide å tre til side og la en ny leder ta over og lede Kipparinfestivaali/Kipparifestivalen inn i en ny tid.
Han viser til at det er mye arbeid, og at det blir for travelt å være festivalleder ved siden av en 100-prosent jobb. Selv om svært mange bidrar, både styret og frivillige, han kan ikke få takka dem nok.
– Festivalstyret og de frivillige har gjort en helt fantastisk jobb, sier han.
Søndag etter kirkekaffen kunne Borch takke årets festivaldeltagere og samarbeidspartnere for årets arrangement. Festivalen blei avslutta med kvensk/norsk gudstjeneste med tolk i Børselv kirke og kirkekaffen.
– Se oon soma näkkeet kymmenessä Kipparin festivaalissa ette festivaali vielä ellää ja oon elläävä, sannoo Jan Daleng toinen-johtaaja Ruijan Kveeniliitossa.
Daleng oon itte ollu yheksässä kymmenestä Kipparin festivaalista, ja hän sannoo ette se oon tärkein tapahtuma koko kesänä.
Tämän vuojen programissa hän oon ollut myötä Porsankin museumin sahakursila. Daleng aikkoo käyttäät tämän vanhan sahateknikkin ja rakenustradisuuni omassa prusektissa Hestiniemessä.
(Kvensk tekst av Nora Ollila)