– Jeg tenker at det viser behovet for å ha et slikt kvensk møtested i Tromsø, sier billedkunstner Siri Skogstad Berntsen.
Hun har i over en uke hatt sin kvenske utstilling Armas på Veita Pop up galleri, i Tromsø sentrum.
Målet for utstillingen har vært å vise at kvenene er en naturlig del av kulturmangfoldet i nord.
Kunstneren har imidlertid også oppdaget at den har blitt en plass hvor folk har fått muligheten til å dele sine egne tanker og historier.
– Mange som har vært innom, har kommet til meg for å dele sin egen kvenske historie. Det er tydelig at kvener i Tromsø trenger flere uformelle møteplasser.
Siri Skogstad Berntsen er selv kven, og hørte ofte hvordan hennes bestemor snakket språket. Det forsto hun allikevel ikke før voksenalder.
Foto: Tomi Vaara / NRKEn naturlig del av kulturmangfoldet
Kunstutstillingen Armas er Skogstad Berntsen sin første tematiskeutstilling.
Når NRK møter henne på galleriet, forteller hun at hun i flere år har jobbet med billedkunst, men at dette er første gang hennes utstilling kun handler om ett bestemt tema.
– Jeg har ikke vært veldig synlig i kunstfeltet, men jeg hadde lyst til å lage denne utstillingen fordi det kvenske folket lenge har vært så usynlig.
Kunstutstillingen Armas synliggjør kvenene som en naturlig del av kulturmangfoldet i nord.
Foto: Tomi Vaara / NRKOm lag tretti malerier er stilt ut. De viser flere forskjellige visuelle innfallsvinkler til det kvenske kulturlandskapet.
Ifølge kunstneren tar de opp ulike temaer, som den kvenske arven, samtidens problemstillinger for kvenene og ungdom som kulturbærere.
– I tillegg har jeg prøvd å se på fornorskningen: hva som skjedde og hva slags konsekvenser den har hatt og fortsatt har for denne folkegruppen.
Norjalaistaminen er et oljemaleri på lerret som viser hva slag konsekvensene fornorskingen fortsatt har i dag.
Barnebarna sitter ved et tomt bord med besteforeldre. Vanligvis hadde bordet vært fullt av tradisjonell mat og bakverk, men besteforeldrene har ingenting å tilby.
– Den ene gutten har imidlertid en sommerfugl. Den symboliserer kanskje håpet til den nye generasjonen har, sier Skogstad Berntsen.
Et felles møterom
Skogstad Berntsen mener at hun også har klart å skape et slags refleksjonsrom der folk har kommet for å tenke og ha uformelle samtaler med hverandre om sin bakgrunn.
– Utstillingen er her imidlertid kun en liten stund, sier kunstneren.
Derfor foreslår hun at man bør få et fast sted for kvenene hvor de kan samles. Et slags lavterskel møterom, sier hun.
– Det er mange i Tromsø som nettopp har blitt kjent med sin kvenske bakgrunn. Vi trenger et sted der vi kan møte hverandre. Se på kunst, ha en workshop, eller bare drikke en kopp kaffe.
Utstillingen har vært et slags møteplass for kvenene. Nå mener Siri Skogstad Berntsen at Tromsø må få et eget sted for kvenene.
Foto: Tomi Vaara / NRKBernt Isaksen, leder for Tromsø kvenforening, syns at Skogstad Bentsens forslag er en god idé. Han mener at man burde hatt en type "nordlig hus" der alle minoriteter kan samles og møtes.
– Men nå er det vedtatt et nytt samisk hus, og det er da naturlig å løfte tanken om at kvenene også får en slik møteplass.
Bernt Isaksen, leder for Tromsø kvenforening, mener at Skogstad Berntsen sitt forslag er en god idé.
Foto: PrivatSiste dag
I dag er utstillingens siste dag i Tromsø. Kunstneren kan imidlertid avsløre at det kan skje at flere får muligheten til å se den i sommer.
– Paaskiviikko har vist interessen for utstillingen, men ingenting er avklart.
Hei på deg! Hei sinule!
Har du noen tanker om denne saken som du har lyst til å dele – eller ideer til andre historier vi bør fortelle? Send meg gjerne en e-post! På norsk, kvensk, finsk eller engelsk.
Oonko sinula ajatuksii tämän artikkelin ympäri – tahi oonko sinula tärkkee teema mistä met häytyisimmä kirjoittaa? Lähätä minule e-postii! Kvääniksi, suomeksi, norjaksi eli englaniksi.