Ukrainske flyktninger lærer norsk gjennom kvensk lokalhistorie

Vadsø Historielag så fylkeskommunen satt på midler til hva som kalles inkluderingsprosjekter.

Trygg Jakola, leder for Vadsø Historielag, tok kontakt med Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, og spurte om de var interessert i et samarbeid.

– Det var vi, sier Lisbeth Dragnes, formidler ved museet.

Sammen skrev de en søknad, sendte den inn til fylkeskommunen- og fikk svar. Da tok også Trygg Jakola kontakt med voksenopplæringa.

– Vadsø Historielag har fått penger til et prosjekt med formål å opplære de nye landsmennene i lokalhistorie og kultur, sier han.

De ble bevilget nesten 50 000 kroner til å gjennomføre prosjektet like før jul. Et opplegg ble formulert, og de var i gang allerede i slutten av januar.

Mat og historie på programmet

Først i opplegget skulle deltakerne bli guidet rundt på museet mens de ble fortalt lokalhistorie.

– Når vi har vært på museet, har vi også hatt lokal mat. Der var det Stig Arvola, kvenkokken, som stod bak maten. Det var fiskekaker og kvenske tekaker som ble servert.

– Lokal mat er jo også en del av lokal kultur, sier Trygg Jakola.

Etter museumsbesøket tok de turen til Tuomainengården, en kvensk gård i eie av Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum, for å lære om den kvenske kulturen og for å bake kvenkaker.

Det ble også satt opp en kino i et av rommene på gården, hvor de ble vist gamle filmer av gården og lokalområdet.

Opplæringen avsluttes av en busstur til Vestre Jakobselv, hvor de får høre historier fra Varangerfjorden og spise god mat på Varangertunet.

Saken fortsetter etter bildesveipen

Mangfold

På kurset har det vært deltakere fra 10–12 forskjellige nasjonaliteter.

– Vi har hatt en gruppe som hadde arabisk som morsmål. En annen gruppe vi hadde var ganske flinke på norsk, men der var de fra fem–seks forskjellige land.

Til sammen har de hatt rundt 60–70 flyktninger innom.

– Vadsø og den kvenske historien handler også om folk som har reist fra et land og kommer til et annet land for å få det bedre der. Det har vært litt av poenget å fortelle at det er mange i Vadsø som har forfedre og formødre som var i samme situasjon som de.

– Har du fått noen fine tilbakemeldinger?

–Ja, absolutt. En av rundene på museet var det en som spontant holdt en tale og takket.

Flere fra Ukraina

Dagen NRK var innom, var det ukrainske flyktninger som deltok.

En av de var Dina Pysklova.

– Det har vært fint å kunne bruke hendene istedenfor å bare sitte i et klasserom og lære. Det er praktisk i jobbsammenheng. Det er også en fin måte å bli integrert inn i det norske samfunnet på, sier hun.

Senere i juli skal hun starte jobbpraksis på helsesenteret.

– Jeg håper jeg da kan bevise min utdanning og senere jobbe der. Jeg er ivrig etter å komme ut i arbeid.

– Man må kunne språket til landet man bor i. Vi er takknemlige for at Norge tok oss imot, så da føler jeg at vi kan lære språket i gjengjeld.

Hun syntes opplegget har vært interessant å holde på med, og hun har likt å snakke med mennesker og spise lokal mat.

– Gode kvenkaker var det også.

Vanskelig å dra

Selv om hun har likt sitt opphold i Norge så langt, savner hun ennå hjemlandet.

– Det var vanskelig for meg å forlate Ukraina, og å ikke vite hva som skjer i landet mitt – hjemmet mitt – mens jeg er her. Men i Norge trenger ikke barna mine lure på når neste missil skal treffe, så det er jeg takknemlig for.

Praktisk

Det er flere som favoriserer en praktisk tilnærming til opplæring. Men hvordan landet det på baking?

– Det startet med at vi ville gjøre noe praktisk med dem, i tillegg til at vi har vært oppe på museet hvor de har fått servert mat, for så å kikke på utstillingen. Og at vi også liker veldig godt å bruke bakeriet, sier Lisbeth Dragnes.

– Det er koselig å gjøre ting i lag.

Hun sier de har fått veldig gode tilbakemeldinger.

– Jeg håper de trivdes like mye som de sier.

Brukt pengene godt

Det er bare så mye man klarer å lære av et nytt språk i løpet av et kurs, men lederen av historielaget håper opplegget har vært en god introduksjon til språket.

– Det har begrenset seg litt hvor detaljert man kan være. Språket kan lett bli en hindring. Det er også meningen at det vi har holdt på med skal bidra til norskopplæringen. Vi prøver å bruke mest mulig norsk språk, sier Trygg Jakola.

Selv på den korte tiden, har han merket en forskjell.

– Har du sett forbedring i elevenes norskferdigheter under opplæringen?

– Ja, absolutt. Veldig mange av de er motiverte.

Pengene de ble bevilget for voksenopplæringen, har strukket til.

– De pengene vi fikk, har vi brukt på en god måte. Vi har ikke gjort mer enn vi har hatt penger til. Flere medlemmer av Vadsø historielag har frivillig hjulpet.