Katto pohjaisheen – Se nord: Troms og Finnmark fylkeskommune ser også det kvenske

Se nord – Geahča davás – Katto pohjaisheen. Navnet på den nylig vedtatte planstrategien for Troms og Finnmark viser at Tre stammers møte er sentral i nord. Fylkesråden oppfordrer de kvenske miljøene til å bruke fylkeskommunen og kompetansen som finnes der.

Troms og Finnmark fylkeskommunes planstrategi

Se nord – Geahča davás – Katto pohjaisheen, planstrategien har fått navn på tre språk for derved å synliggjøre Tre stammers møte.

– Vi opplever en sterkt økende bevissthet rundt det kvenske/norskfinske, sier fylkesråd for plan, økonomi og kultur Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Det var på fylkestinget for Troms og Finnmark i forrige uke den nye planstrategien blei vedtatt. Den gjelder for perioden 2021–2024.

I den heter det blant anna at «Troms og Finnmark skal være sentrum for nordområdeutviklinga og i forholdet til Russland. Herunder fokus på utvikling av samisk og kvensk språk, kultur og samfunnsliv».

Troms og Finnmark skal være i førersetet for å styrke de samiske og det kvenske. Herunder språk, kultur, nærings- og samfunnsliv. Kulturen og identiteten skal gjenspeiles i livene vi lever i nord. Derfor skal man i Troms og Finnmark synliggjøre samisk og kvensk med stolthet og som viktige identitetsbyggere.

Les planen her.

Basert på politisk plattform

Strategien er basert på den politiske plattformen til fylkesrådet. Rådet består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. I plattformen er et helt kapittel via Tre stammers møte. Partiene legger vekt på at vår felles kulturarv er rik og mangfoldig.

«Vårt urfolk og våre nasjonale minoriteter skal alle kunne ta vare på og utvikle sine språk, sin kultur, samt nærings- og samfunnsliv. Kultur og identitet skal gjenspeiles i livene vi lever i nord.»

Samarbeidspartiene mener «de tre stammers møte» har en unik historie, og har dermed et stort potensial til å utløse ny verdiskaping ved merkevarebygging innen blant annet språk, kultur, fiske, landbruk, reindrift, reiseliv og matproduksjon.

Troms som det første fylket i landet laga en handlingsplan for å løfte kvensk språk og kultur, det skjedde i 2017.

Vel et år etter vedtok også Finnmark fylkesting en strategiplan for kvenske/norskfinske forhold i Finnmark.

Troms og Finnmark fylkeskommune fikk også gjennom regionreformen ansvaret for å dele ut penger til kvensk/norskfinsk kultur.

Siden har det kvenske og norskfinske fått større og større plass, samtidig som revitaliseringen av språk og kultur har skutt fart.

– Fortsatt i en tidlig og sårbar fase

Fylkesråd Anne Toril Eriksen Balto viser til partienes politiske plattform. Hun mener de har gjennomført flere tiltak som gjelder praktisk politikk rundt dette.

Ulike støtteordninger har bidratt til mange ulike tiltak i regionen. Fylkeskommunen har fått navn og logo på norsk, samisk og kvensk, et nytt flaggreglement og markerer nå Kvenfolkets dag 16. mars.

Anne Toril Eriksen Balto

Fylkesråd for plan, økonomi og kultur, Anne Toril Eriksen Balto legger mye i hendene på enkeltpersoner og organisasjoner når arbeidet for det kvenske skal videreutvikles.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

De har også stimulert til kvenske produksjoner til den kulturelle skolesekken og gjennom landsdelsmusikerordninga.

– Kvensk/norskfinsk revitalisering er fortsatt i en tidlig og sårbar fase. Det er fortsatt mye som kan gjøres. Regional planstrategi er et viktig styringsdokument for hvordan vi skal innrette vår politikk og de virkemidler vi har i framtida, sier hun.

Oppfordrer til bruk av fylkeskommunens kompetanse

Kvensk/norskfinsk er nevnt til sammen ni ganger i strategidokumentet. Eriksen Balto legger likevel mye ansvar på den enkelte innbygger og organisasjonene i arbeidet med å styrke den kvenske identiteten.

– Den viktigste jobben gjøres av grasrota, av enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner gjennom alle de initiativ disse tar. Fylkeskommunen kan bidra til å støtte opp om dette arbeidet gjennom virkemiddelordninger, faglig veiledning og ved å skape møteplasser.

Hvordan kan «tre stammers møte» brukes enda mer aktivt i fylkeskommunens arbeid?

– Vi opplever en sterkt økende bevissthet rundt disse spørsmålene både i organisasjonen og i landsdelen for øvrig, sier hun.

Hun mener at det er viktig at de kvenske og norskfinske miljøene er aktive.

– At de bruker fylkeskommunens kompetanse som samfunnsutvikler i sitt arbeid er den viktigste drivkraften for større synlighet av «tre stammers møte» i regionen, sier hun.