Tre stammers møte ble til kunst

Samisk, kvensk og norsk språk og kultur er kraften som gjør det nordnorske særegent. Lyset og landskapet her nord farger oss alle, forteller kunstneren Bernt Snorre. Han holder utstilling med bilder inspirert av tre stammers møte.

Kunstner Bernt Snorre

Kunstner Bernt Snorre gleder oss med en kunstutstilling om møte mellom kvener, samer og nordmenn. I sitt pop up-galleri på Storgata i Tromsø, stiller både han og 13 andre kunstnere ut sine bilder og ønsker publikum velkommen. Samisk flagg fikk hedersplassen på den samiske nasjonaldagen.

Bernt Snorre bestemte seg for å satse på kunsten i godt voksen alder, og lyktes. På Snorre Galleriet er det fart og god stemning. Kunstneren Bernt Snorre (61) jobber iherdig med å holde antallet besøkende under kontroll, mens folk prater og håndspriten spruter. Koronaen setter sine begrensninger, men samtidig higer folk etter kunst og opplevelser.

Vi har klart å skape aktivitet i lokalene i Tromsø sentrum, der det var ganske stille allerede før pandemien. Jeg har klart å livnære meg av å selge min kunst i 2020 tross covid19, men det krever stadige tilpasninger. Det blir spennende å se om det lar seg gjøre i 2021, sier kunstneren.

Fra foto til oljemaleri

Bernt Snorre var opprinnelig utdannet fotograf, men i godt voksen alder tok han treårig kunstutdanning i Christiania Kunstakademi. Der fikk han en grundig innføring i klassisk tegning og oljemaleri. Siden har han vært opptatt av å få kunsten ut til folket, og har funnet ut at pop up fungerer.

Blant fjord og fjell

«Blant fjord og fjell».

Foto: Bernt Snorre

– Særlig maleriet som heter «Kraften i Nord» har vist seg å få oppmerksomhet og interesse fra eget folk, tilreisende og turister. Jeg får tilbakemelding på at det vekker følelser om et sammensatt folk, tre stammers møte. Samisk, kvensk og norsk språk og kultur, er kraften som gjør det nordnorske særegent. Lyset og landskapet her nord farger oss alle, forteller kunstneren.

For Bernt Snorre er betrakteren, den som ser på bildet, et alfa og omega.

– Det er først da maleriet er ferdig, når det får lov å vandre og få nye eiere, eller være i det offentlige rom. Da begynner det å få sin plass.

Kraften i Nord

Maleriet «Kraften i nord», fokuserer på nordlyset, sola og folket. Egne minner fra livet med tre stammers møte, har gitt inspirasjon til kunstneren Bernt Snorre.

Foto: Bernt Snorre

«Kraften i Nord»

Dette bildet begynte Bernt Snorre å jobbe med i 2013. Han visste ikke helt hva det skulle bli, men tema var klart fra begynnelsen.

– Det skulle bli «Tre stammers møte». Underveis kommer motivet for meg. Jeg var opptatt av å få med nordlyset, sola og folket. Den unge gutten som står her, har hua på seg som jeg husker fra tiden da samene kom til Skjervøy – område om våren og hadde sommerbeite her. Vi kystfolket besøkte dem og pratet med dem, og det oppstod vennskap og kontakter. Det var veldig spennende.

Ansamling

Er du med i «Ansamlingen»? Kunstneren var opptatt av å få med de forskjellige personlighetene, og fargene spiller sentral rolle. Originalen er solgt til Finnmark, til Øksfjord.

Foto: Bernt Snorre

Barndomsminner er blitt til bilder. Man kan se glimt av det samiske, kystkulturen og vidda. Den finske innvandreren som kom imot Reisadalen, er også med. I voksen alder jobbet Bernt Snorre i Nordreisa (Raisi) i 13 år, og ble enda bedre kjent med det kvenske folket. Bevissthet rundt tre stammers møtet ble ytterligere forsterket.

– I min oppvekst på Skjervøy var det mest samer som vi kjente til, men når vi besøkte folk opp i Kildalen og Reisadalen i Nordreisa, kom det kvenske veldig tydelig frem. Vi visste om de forskjellige røttene. Hvorfor de drev med tjærebrenning. Hvorfor de kom til kysten og den nødvendigheten, og bærekraften det hadde for folket å bruke naturen. Det var en smeltedigel av kunnskap også. Folk visste hvor de fikk de forskjellige tjenestene, erindrer Bernt Snorre.

Bernt Snorre om kjærlighet og klem

Det romantiske bildet «Blir du med», skildrer relasjoner mellom ulike grupperinger i nord. Bernt Snorre ser frem til tider, der vi igjen kan gi klem til hverandre.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Penselstrøkene overtar

Bildene kommer til Bernt Snorre uten noen eksakt plan. Den kreative skapelsesprosessen flyter uhemmet og fritt.

– Jeg ser ikke ved første øyekast hvordan bildet blir. Jeg har en grunntanke, men i den kunstneriske prosessen er det maleriet som overtar i et visst tidspunkt. Da må jeg la penselstrøkene overta, og bli selv med på en oppdagelsesreise i overføringen. Veldig ofte skjer det at jeg kan forsterke ett strek og skape den oksen for eksempel, sier han og peker på et bilde.

Bylandskap

Bernt Snorre jobber med det halvfigurative språket, her et bilde som heter «Bylandskap». Betrakteren har større spillerom da alt ikke er konkretisert, ifølge kunstneren.

Foto: Bernt Snorre

– Og plutselig ser jeg at der er jo laksen gjemt inn! Fargene, koloritten, er også veldig viktig, forteller kunstneren.

Det popper opp folk inn jevnlig. Ole Johansen var læreren til Bernt Snorre i Skjervøy for femti år siden. Johansen har alltid vært interessert i kunst og har fulgt nøye med sin tidligere elev og hans fremgang. Det blir en varm gjensyn mellom to «gamle» skjervøyværinger, med mye felles historikk i bagasjen.

Lærer sjekk navnet. mimrer om Meiland

Ole Johansen beundrer maleriet der Meiland skimter i bakgrunnen. Ole vokste opp der før sentraliseringen skjøt fart på 70-tallet og folk måtte flytte til Skjervøy. Bildet vekker mange minner.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Ser det kvenske

– Her har du kvenske hus, her har du finlenderen når han kom til Norge og ser utover havet som er full av fisk!

Arvid Langgård fra Lyngseidet, er nå bosatt i Tromsø. Han vokste opp i kvenkulturen i Kvalvika, hvor de pratet bare kvensk i hans oppvekst.

– Her ser man jo kvensk byggestil. Husene er grå og som dratt fra den kvenske kulturen; malingsløs og fantastiske form. Og se her, det er akkurat som du ser en kven, det er bare busserullen som mangler, ler Langgård hjertelig og peker på flere bilder.

Han er svært glad for at Bernt Snorre inkluderer også det kvenske i sitt kunstneriske landskap.

Ser det kvenske i kunsten, sjekk navnet

Arvid Langgård vokste opp i Kvalvik i kvensktalende miljø. På bildene i hjørnet så han både kvensk byggeskikk og kvenene i solnedgangen. – Det er bare busserullen som mangler!

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

«Vendt mot nord» i bokformat

Bernt Snorre har også samlet utstillingen i boka si som han har finansiert med egne midler. Helge Matland, tekstforfatter og tidligere kulturjournalist i iTromsø, har skrevet korte, poetiske tekster til bildene i boken. Helge har fulgt Bernt Snorres utvikling fra fotograf til kunstner på nært hold.

– Han har utviklet en egenart i form og stil. Han tar utgangspunkt i naturen og jobber med abstrakte former, og lar de danne bildet. Han er flink til å gjemme små detaljer inn i bildene sine som kommer opp som små overraskelser når du har sett på bildet en stund. Man er aldri i tvil når man ser på ett bilde, at det er hans, sier Matland.

Tekstforfatter

Tekstforfatter Helge Matland leste oss noen av tekstene han har skrevet til Bernt Snorres bok med bilder av maleriene. I boken «Vendt mot Nord» kan man nyte dette tette samspillet mellom bilder og tekster.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Selv skildrer han bildene med få, men sterke ord.

«Vendt mot nord står våre subarktiske alper og lyser kvite. Den sørvendte stranda på denne siden av fjorden har tatt sin lengsel etter våren på alvor og gjort opprør. Aldri er himmel og hav mer blått enn akkurat nå. »

Lysspill

«Lysspill» gir lovnader om vår.

Foto: Bernt Snorre

Siden dette er et pop up – galleri, har utstillingen mulighet å flytte til et annet sted. Bernt leier lokalene på Storgata for én måned av gangen.

Utstillingen «Vendt mot nord» har besøkt tre steder i 2020; Tromsø (Tromssa), Skjervøy (Kierua) og Nordreisa (Raisi). En del av bildene skal til vårutstillingen i Nittedal første uken i mai. Denne kollektivutstillingen har Bernt Snorre deltatt på de siste 10 årene – unntatt i fjor da den ble avlyst på grunn av pandemien.