Synger til ære for foreldrene

– Mor mi hadde vært sprekkeferdig av stolthet, sier Elin Brandvoll Seppola (69) som har spilt inn kvensk-finske sanger

Elin Brandvoll Seppola

Elin Brandvoll Seppola er glad i kvensk-finske sanger.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Det ljomer så vakkert i julestua til Elin Seppola Brandvoll, der hun synger «Matalan torpan balladi» på finsk. Denne sangen sang faren mye i hennes barndom. Og selv om Elin ikke kan samtale på finsk eller på kvensk-finsk, som hun også kaller språket, flyter språket hennes helt perfekt når hun synger.

Elin Seppola Brandvoll fra Bardu kommer opprinnelig fra Skibotn (kvensk Yykeänperä), der det finske språket har blitt snakket i hundrevis av år. I fornorskingsperioden var det forbudt å snakke finsk eller kvensk, men i sangformat lever språket videre den dag i dag. CD-mappen «Kvensk-finsk tradisjon i Norge», som Elin også har medvirket til, er en musikalsk skattkiste til kommende generasjoner.

Hemmelig språk

– Vi barna ble ikke snakket finsk til hjemme, selv om foreldrene snakket språket seg imellom. Jeg spurte mange ganger mamma om hva det og det ordet betydde, men hun svarte bare at det visste hun ikke. De snakket finsk for at vi ikke skulle forstå hva de pratet om, det var helst sånne hemmelige saker de hadde seg imellom, sier Elin.

Selv om foreldrenes talemål forble hemmelig, hadde ingen noe imot at barna lærte finske sanger. Foreldrene sang veldig ofte lette finske sanger, ballader og salmer som de hadde rikelig av i sitt hode. Barna lyttet nøye etter og lærte en god del av disse.

Julesangene som ble sunget sammen med barna, ble sunget på norsk. Men mens mora jobbet på kjøkkenet i julestria, gikk det ofte i «Armon lapset» (norsk «Born av nåden») eller «Maa on niin kaunis» (norsk «Deilig er jorden»).

Elin Brandvoll Seppola husker de gamle sangene som mor hennes sang selv om hun ikke kan snakke kvensk

Barnesangen «Tussan pa rulla» var en sang som Elin Brandvoll Seppola sin oldemor sang i sin tid til sønnen Johan.

Viktig samlingsarbeid

Da Elins bror Bjørnar Seppola var ung, gikk han rundt i bygda i Skibotn og i Storfjord (kvensk Omasvuono) hvor han tok opp gamle finske sanger. Senere, i samarbeid med Terje Aho, samlet han disse til sangboka «Ruijan laulukirja», som kom ut i 1995.

En dag, mange år senere, kom en telefon fra Norsk Kvedarforum som ba Bjørnar om å synge noen av disse gamle sangene på Kalottspill i Målselv. Men det ble søster Elin som sang, og slik kom søsknene i kontakt med Arne Fredriksen fra Etnisk musikklubb.

I trettende time startet arbeidet for å berge en historisk musikkskatt i to CD-plater; «Kvensk-finsk tradisjon i Norge, minner av barndom og ungdom – sunget av Elin Seppola Brandvoll, Bjørnar Seppola og Väinö Nilsen». Den første er sunget av disse tre, den andre av eldre informanter under innsamlingsarbeidet, deriblant moren Mary Soini Seppola. I dag er det svært få informanter igjen og det kvenske-finske språket prates mindre og mindre.

Etnisk Musikklubb i Kongsberg er både et plateselskap og en musikklubb som produserer CD-plater med tradisjonsmusikk i Norge. Plateselskapet har blant annet gitt ut tatermusikk, samt kvensk og samisk musikk.

En stolt tradisjon lever videre

– Hvis moren din hadde hørt deg å synge disse sangene og visste at dere hadde tatt vare på dem, hva tror du hun hadde sagt?

Å, hun hadde vært sprekkeferdig av stolthet! Absolutt! Hun var så glad i disse sangene. Det er litt godt å vite og tenke på at vi har ført sangene videre. Litt til ære for foreldrene våre som ikke fikk snakke finsk, men likevel klarte holde sangtradisjonen ved like. Det er jo fabelaktig bare det!

Moren til Elin fikk hjerneblødning i slutten av 50-årene og mistet det norske språket for en stund, men en god del av de finske sangene kunne hun synge som før. Sangen ga mye glede for både henne selv og pårørende.

– Det helt fenomenale var det at hun sang på finsk, hun hadde tonene og ordene. De finske sangene og salmene i hodet satt likevel. Sangene måtte nok bety veldig mye for henne, og vi kunne se på henne at hun hadde det godt når hun sang disse. Sangene kom fra hennes røtter, hun følte seg hjemme i det. Og det samme skjer med meg når jeg hører det finske språket, sier Elin.

Håper CD vekker interesse

Elin Seppola Brandvoll ønsker at alle sammen skal bli litt kjent med den kvensk-finske musikktradisjonen. Sangene og musikken på CD-mappen forteller om en kultur som de involverte prøver å formidle videre, om at det finnes flere kulturer enn bare den norske og samiske.

– Har du lært noen sanger til dine egne barn eller stopper denne tradisjonen opp hos deg?

– Det stopper nok opp hos meg. Men jeg har sunget til dem og de har fått CD-en. De prøver å snakke noen ord innimellom, men det er ikke så stor interesse for det enda. Jeg håper faktisk det skal vokse frem. Når barna blir eldre, dukker det sikkert opp flere spørsmål om dette – håper jeg, sier Elin.