Svenske kveners museumskatter må berges til Norge

I over 12 år har Göran Johansson og mange andre jobbet iherdig for å etablere et museum for svenske kvener (lantalaiset) i Pirttivuopio i Kiruna, men detaljplanen var ifølge Länsstyrelsen i Norrbotten i strid med riksinteresser, i dette tilfelle med reindrift. En del av over 1000 museumsgjenstander som dokumenterer svenske kveners historie, blir nå fraktet til Hestnes i Børselv. – Der er de velkommen, sier museumsbygger Jan Daleng.

Jan Daleng og Göran

Svenske kveners museumsgjenstander må berges til Norge. Jan Daleng bygger kvensk naustmuseum i Børselv, og skal integrere gjenstandene i utstillinger der. Göran Johansson til høyre, er glad for at noen setter pris på deres historie.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det var med blandede følelser Jan Daleng forlot Kiruna etter en vellykket samarbeidsleir «Ett folk, en kultur, ett språk» for norske og svenske kvener. Bak bilen hans trillet nemlig en tilhenger full av museumsgjenstander som svenske kvener over flere generasjoner hadde samlet til sitt eget tiltenkte museum i Pirttivuopio.

Sponsorer og byggeplaner var klare, men detaljplanen ble ikke godkjent av Länsstyrelsen i Norrbotten. Byggeplanene på statens mark kom i strid med lokale reindriftsinteresser. Nå, flere år etter, måtte lantalaiset bare gi opp sin drøm om eget museum.

For å berge disse gjenstandene, fikk Jan tilbud om å ta med seg alt han ville ha og hadde plass til. Det blir flere turer til Sverige med hengeren, sier Daleng.

Det er jo aldeles galt at slike flotte gjenstander med lang historie skulle bare forsvinne, sukker han. Det har heller ikke vært enkelt å få gehør hos norske myndigheter når det gjelder kvensk museumsvirksomhet i Norge, men det virker som om det er enda verre i Sverige, fortsetter Daleng.

Gammelt landbruksutstyr til svenske kvener

Svenske kveners historie. En gang i tiden ble tømmersleden, plogen og slåmaskin dratt av hester under hardt arbeid i Kiruna-området for å få brød på bordet. En god del av gjenstandene havner til Norge til kvensk naustmuseum i Hestnes.

Foto: Jan Daleng

VI MÅ FÅ LEVE VIDERE!

Jan selv har måttet punge ut betydelige summer for å etablere et kvensk naustmuseum til Hestnes (Hevosniemi) i Børselv. Han vet hva år med planlegging og håp og avslag koster av penger og krefter. Naustprosjektet i Børselv (Pyssyjoki) har kommet et hakk videre med byggetillatelse fra kommunen, og det første naustet er allerede klappet og klart til å fraktes til fjæra i Hestnes når hjullasteren kommer.

Både Jan og Göran har et sterkt ønske om å etterlate noe av sitt folks kultur og historie til kommende generasjoner.

Göran Johansson ved Jukkasjärvi hembygsgård

Göran Johansson ved Jukkasjärvi hembygdsgård. Drømmen om egen hembydsgård for svenske kvener/lantalaiset i Pirttivuopio nært malmfeltet i Kiruna, har han gitt opp nå.

Foto: Jan Daleng

– Jeg har så veldig lyst til å gi barna og barnebarna våre sjansen til å se hvordan vi levde og virket her i Pirttivuopio, sier Göran Johansson (70). Hans forfedre flyttet til område allerede på 1700-tallet og slekten har siden drevet med jordbruk, jakt og fiske i område.

– Over 1000 museumsgjenstander ble samlet. Vi hadde trengt et sted der folk kunne møtes, prate meänkieli og minnes gamle dager og livet da. Vi hadde trengt en kafé og et vandrerhjem der vi kunne ta i mot besøkende, få turister hit og skape liv i bygda, men nei, sier Johansson oppgitt.

Å bygge museet et annet sted er uaktuelt, det skulle være knyttet til en del gamle bygninger og tradisjoner i Pirttivuopio. Allerede i 1904 startet Görans morfarsfar turistvirksomhet ved Kebnekaise. Nå blir tradisjonen med turistnæring i familien brutt.

– Det er bare veldig, veldig trist at vi ikke fikk en sjanse til å hedre vår egen historie.

Länsråd i Norrbotten, Johan Antti, bekrefter til NRK Kvensk at detaljplanen til byggeprosjektet kom i strid med riksinteresser, nærmere sagt reindriftsinteresser i området.

Kiruna kommune hadde adgang til å klage saken til den svenske regjeringen, men dette ble ikke gjort. Denne saken var til behandling i Länsstyrelsen i Norrbotten for seks år siden, sier länsråd Johan Antti.

Svenske kvener/lantalaiset har ikke nasjonal minoritetsstatus

– Vi føler oss usynlige og ikke "vatten värd". Vi jobber i motvind og føler oss helt alene, sier Göran Johansson.

Han antar at manglende nasjonal minoritetsstatus gjør at myndighetene ikke behøver å ta ansvar for lantalaiset og deres historie og kultur. Det er nok akkurat slik det er, sier virksomhetsleder Maja Mella fra Svenske Tornedalingarnas Riksförbund.

Maja Mella

Maja Mella er virksomhetsleder for Svenska Tornedalingarnas Riksförbund/Tornionlaaksolaiset. Hun synes det er synd at en viktig del av svensk kulturarv ikke får synes og utvikles.

Foto: Privat

– En anledning till varför detta kan ske i Sverige är att lantalaiset/kväner inte er erkända som nationell minoritet. Myndigheter, media och stat har ingen kunskap om denna kultur. Lantalaiset och kväner nämns för förste gången i den statliga utredningen Nästa steg? Förslag för en stärkt minoritetspolitik SOU 2017:60, sier Mella.

Mella synes svenske kveners kulturarv skal verdsettes høyere enn i dag.

Det är helt galet att en viktig del av vårt svenska kulturarv inte får synas eller utvecklas. Det är också glasklart att det borde finnas en kulturinstitution för meänkielitalende i Sverige, då skulle inte detta ske, avslutter Maja Mella fra STR-T.