– Strategien representerer begynnelsen på en langsiktig innsats for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv i Finnmark, skriver Finnmark fylkeskommune i en pressemelding.
Arbeidet med planen startet høsten 2017 og den har i vinter vært ute på høring. Høringsrunden har gitt 15 svar.
– Vi har sett at det har vært et savn å ikke ha noen retninger og strategier i forhold til det kvenske og det norskfinske som vi har hatt gjennom mange år når det gjelder det samiske, sier kultur- og miljøsjef Tore Gundersen.
– Strategidokumentet et viktig virkemiddel
– Det gjelder meg at også Finnmark nå har egne strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske saker. Strategidokumentet blir et viktig virkemiddel for videre synliggjøring og styrking av kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv, noe som er naturlig i fylket vårt, sier fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik, sier til Ruijan Kaiku.
Planen skal gi et grunnlag for å kunne jobbe mer offensivt med kvenske og norskfinske spørsmål, sier han. Blant annet berører den skoleverket og viktigheten av kvensk blir ivaretatt her.
Planen skal også sørge for at de kvenske og norskfinske miljøene skal bli gjenkjent i storsamfunnet og ha mulighet til å praktisere det kvenske og det norskfinske, sier Gundersen som er fornøyd med høringsinnspillene.
– Tilbakemeldingene fra aktørene har vært bra og svært mange av de forslag som er kommet fra innspillene er ivaretatt i det endelige dokumentet, sier han.
I Troms fylkesting vedtok en tilsvarende plan for Troms på Kvenfolkets dag den 16. mars 2017. Finnmarks plan er ikke helt tilsvarende.
– Men vi sjeler naturligvis til Troms fylkeskommune og det arbeidet som er gjort der fordi de på en del områder er kommet lengre enn oss, sier Gundersen.
Les mer på Finnmark fylkeskommunes nettside eller i Ruijan kaiku.