– En bok uten sidestykke – oversettes endelig til norsk

– Det er på tide at kvener og alle andre interesserte i Norge får lese Paulaharjus fascinerende storverk på norsk 90 år etter utgivelsen, sier hun.

Boka «Ruijan suomalaisia» kom ut i Finland i 1928. I 1973 kom en svensk versjon, men bokverket, som omhandler kvenene i Nord–Troms og Finnmark, har aldri vært gitt ut på norsk.

– Boka er viktig fordi det først og fremst er kvenene selv som snakker i boka, sier Viinikka – Kallinen.

Utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for språk og litteratur på UiT og Stiftelsen Fritt Ord, som bidrar med finansiering, det samme gjør Kommunaldepartementet. Orkana Forlag står for utgivelsen.

Intervjua folk i alle aldre

Boka er et resultat av at den finske forfatteren og etnologen Samuli Paulaharju ved tre anledninger reiste rundt i Nord-Norge, det var somrene 1925, 1926 og 1927.

Sammen med sin kone, lærerinnen Jenny Paulaharju, intervjua han folk i Nord-Troms og Finnmark, blant andre mange kvinner og barn, noe som var uvanlig i forskningen den gang. Den yngste de intervjua var 13-år gamle Leif Petersen fra Bugøynes, den eldste var 90-årige Antin-Anna fra Børselv. Samuli og Jenny Paulaharju intervjua til sammen 242 personer som levde og bodde her nord midt på 1920-tallet.

Initiativet til å få boka oversatt til norsk kom fra Anitta Viinikka-Kallinen og daglig leder Hilde Skanke ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv.

Unik beskrivelse av kvenenes liv

– Kvenene er en nasjonal minoritet som lenge har vært nesten usynlig i norsk offentlighet, sier Viinikka – Kallinen.

Hun sier boka er unik fordi den beskriver kvenenes liv i Troms og Finnmark fram til 1920-tallet, blant anna beskriver og dokumenterer den kvenenes materielle kultur som ble nesten fullstendig tilintetgjort under den tyske hærens retrett og den brente jords taktikk i 1945.

– Tradisjonelle miljøer i Finnmark før krigen er sørgelig lite dokumentert. Kvenenes bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter mm gikk opp i røyk, og det fins bare noen få fotografier her og der av det som var, sier Viinikka–Kallinen.

Dermed finnes det ikke en samla framstilling før «Ruijan suomalaisia» blir oversatt og boka er unik.

– Paulaharju dokumenterte mentalhistorie, hverdagsliv og de materielle omgivelsene på fremragende vis, sier hun.

Boka inneholder også en rekke fotografier og tegninger av landskap, bosteder, mennesker, verktøy, redskaper og arbeidsmetoder og gir dermed en unik kunnskap om kvenenes historie i Norge.

Slik er verket av uvurderlig betydning for å dokumentere denne ukjente delen av norsk historie og historien til en minoritet i Norge.

Ikke gitt ut på norsk før

– At boken ikke er blitt oversatt til norsk er et resultat av mange beklagelige omstendigheter, sier Viinikka-Kallinen.

Hun viser til at boka kom ut i mellomkrigstida, den vakte minimal oppmerksomhet i Norge da den kom ut, den var på finsk og uoppnåelig for norske lesere, både akademikere og andre. To mindre aviser hadde anmeldelse og stempla boka som tendensiøs og falsk.

– Det var ei tid med en spesiell atmosfære i Norge på 1920–tallet som ga plass til mistanke om kvenenes lojalitet mot norske staten og som var generelt prega av mistanke mot etniske minoriteter. Framstillinger med hvilket som helst etnisk innhold blei gjerne tolka som uttrykk for separatisme og illojalitet. Ikke heller en folkloristisk og litterær utsøkt bok som «Ruijan suomalaisia» blei frikjent fra mistanken, ettersom det var ekstremt få mennesker innenfor norsk intelligentsia som selv kunne lese boka. I dag, 90 år etter bokas utgivelse er det på tide å gi kvenene og andre norske lesere mulighet til å lese Paulaharjus fascinerende storverk på norsk, sier hun.

• Les også: Overvåkning av kvenene er blitt teater

En utfordring å oversette

Boka er på 550 sider og stiller spesielle krav til oversetteren. En av dem er Merethe Eidstø.

– Paulaharju har et rikt og malende språk, og det krever tilsvarende av en oversetter. I tillegg kommer jo utfordringa med at teksten er gammel, og mange av uttrykkene er gått ut på dato i dagens moderne finsk. Jeg blar en del i ordbøker, for å si det sånn. Alt i alt kan jeg si at teksten hans er meget utfordrende å oversette. Tidvis også å lese. Det setter kunnskapene mine både i finsk og norsk på prøve, sier hun.

– Vi har fire kompetente oversettere, som jobber med hver sine kapitler. Tre av dem har spesialkunnskap om kvensk språk og kultur, og den fjerde har fått pris for årets besta oversetting for 2017, sier Viinikka-Kallinen.

Boka skal illustreres med Paulaharjus egne fotografier og tegninger som i dag finnes i arkiv i Finland og ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Anitta Viinikka-Kallinen som også er med i redaksjonen, skal være bilderedaktør for verket og skrive en tekst om de litterære aspektene ved Ruijan suomalaisia, mens professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet Einar Niemi skal skrive en faghistorisk innledningstekst om kvenene.