Steinovnen på Tuomainengården i Vadsø blir flittig brukt: – Det er flott at anlegget brukes

Tuomainengården er en kvensk gård med distinkt kvensk byggeskikk, men ovnen skiller seg ikke ut i mangfoldet av steinovner.

– Steinovner tilhører egenrådig ikke til en kultur, men er – som surdeigsbrød – en internasjonal greie, forteller Geir Eliassen, steinovnsbaker fra Pasvik.

Steinovner finner du over hele verden. Den trolig eldste steinovnen er funnet i Israel, og ment å være 23 000 år gammel.

Det er usikkert hvordan den originale ovnen på Tuomainengården så ut. Den har vært gjennom restaurering tre ganger, og de andre raste i hop.

– Bakerovnen i Tuomainengården antas å være fra 1860–1900. Den har blitt restaurert tre ganger. Først i 1980, en gang på 1990-tallet, og siste gang i 2009, forteller Lisbeth Dragnes, formidler ved Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum.

– Det opprinnelige utseendet på ovnen er usikkert siden det har blitt gjort mange endringer under de senere restaureringene, fortsetter hun.

Flere typer ovner

Geir Eliassen forteller om to typer steinovner han er kjent med.

– Prinsippet med vår ovn i Pasvik og den på Tuomainengården er det samme. I Paris har de noe som kalles hvitovner, hvor man fyrte under og lot varmen gå rundt og bak et kammer hvor det bakes.

– Denne er hva vi kaller svartovner, hvor du fyrer i samme kammer som du baker, raker ut asken og vasker før du setter inn brødet, sier Geir Eliassen

Ovnen på Tuomainengården er stor, og det er for en grunn. Både for plass og varme.

– Du tilfører energi når du fyrer, og når ovnen er fyrt opp magasinerer den varmen.

Temperaturen i ovnen senker seg gradvis ettersom energien går inn i baksten.

På Tuomainengården tar det rundt 2–3 timer før ovnen blir tilstrekkelig varm.

Da ovnen var på sitt varmeste, bakte man brød. Som temperaturen sank, kunne man bake finbakst. Det krevde mindre energi. Dermed tilpasset man baksten til temperaturen, og utnyttet den til det fulleste. Steinovner blir betydelig varmere enn moderne ovner.

– Vi baker brød på opp til 400 grader. På det verste har vi satt i 20 brød i vår steinovn, og de var ferdig bakt på et kvarter.

Få står igjen

Nå står det få slike ovner igjen. Mange er slått ned ettersom det er mer krevende å bruke enn moderne bakerovner.

– Men de blir jo mer og mer populær.

Steinovner er på vei tilbake, og mange velger å bygge ovner selv i hagen eller på hytta. Dette er det flere grunner til.

– Jeg har ikke tall på hvor mange som har vært innom og sett på vår steinovn, og som har ønske om å bygge egen. Enten for pizza eller annet. Det er gull å ha.

Videre kan det også være mer seriøse grunner til å skaffe seg steinovn.

– Rent beredskapsmessig er det en klok ting å ha. Vi har ingen problem hvis det blir noe krise. Steinovner er uavhengig av strøm, og kan steke alt fra brød til lammelår og gryter.

Bruk og nødvendighet

Steinovnen på gården stod til bygdas bruk. Hjemme lagde kvinnene deigen og lot den heve over natten, før de tok den med til gården og stekte det i ovnen.

– Bakerovnen i Tuomainengården ble også benyttet av nabolaget i Ytrebyen. Hit kom folk for å steke brød mot betaling. Betalingen kunne være i form av ved, for brensel var dyrebart i trefattige Vadsø. Brødene som folk hadde med, ble satt til heving på treplater oppunder taket i bakeriet, står det på museets nettside.

Dette er noe man ser i flere bygder fra den tid.

Senere, når behovet for en bygdeovn ikke lenger var til stede, ble ovnen benyttet til utsalg av bakst.

– Fra 1938 til 1947 ble det gamle bakeriet leid ut til kommersiell bakeridrift. Deler av uthuset ble bygd om til et utsalg for brød og kaker. I dag er dette museumsbutikk om sommeren, står det på museets nettside.

I nåtiden brukes steinovnen av museet flere ganger i året. Der baker de både brød, boller, wienerbrød, laks, lam og pizza. Som tradisjon bakes pepperkaker hver jul med barnehagene i Vadsø kommune.

Ønsket solen velkommen tilbake

Denne gangen var det solkafé, som ble riktig populært. Rundt 50 gjester nøt solboller på gården.

Dette var første gangen siden 2020 at de fikk holde solkafé, ettersom koronapandemien satte begrensninger for arrangementer. Gjestene hadde kun positive tilbakemeldinger å komme med.

– Det er en koselig tradisjon, og det er koselig å være på gården.

– Jeg syntes det er bra at de bruker bakerovnen, og det er flott at anlegget brukes.

Som eneste klage ønsket de at det skulle brukes oftere.

Senere i år vil det holdes kurs i steinovnsbaking under kvenfestivalen 2023, melder Raymond Olufsen, sjef ved Vadsø Språksenter.