Starter oversetterutdanning for kvensk og meänkieli

– Språk er ikke bare et middel for kommunikasjon. Hele menneskets identitet og tankesett baserer seg på morsmålet. At man bruker minoritetsspråk i alle slags tekster, øker også språkets status blant brukere, forteller Niina Kunnas fra Uleåborg (Oulu) universitet.

Hun er dosent i finsk og jobber også som professor i delstilling ved Samisk høgskole i Kautokeino. Kunnas har siden 1990–tallet jobbet i mange språkprosjekter sammen med språkaktivistene fra språkmiljøene for kvensk og meänkieli. Disse prosjektene var finansiert av Nordisk ministerråd. Denne gangen er det EU som sørger for økonomisk støtte for dette Interreg – prosjektet.

Selve initiativet til prosjektet kom fra minoritetsspråkkoordinator Stefan Aro fra Övertorneå (Yli – Tornio) kommune i Nord – Sverige. Kommunen søkte midler fra EU og fikk innvilget 130 000 euro til «Samverkansplattform för minoritetsspråk på Nordkalotten 2020-2021». Behovet for oversetterkompeteranse på meänkieli er også prekær.

– Hvis vi tenker på fremtiden, har vi det virkelig travelt! De fleste oversetterne per i dag er pensjonister, så vi trenger nye krefter fortest mulig, sier Stefan Aro.

Skrikende mangel på oversettere

I Norge finnes det svært få oversettere som kan oversette til og fra kvensk. Ikke en eneste av disse er autorisert, det vil si «offentlig godkjent». For å sikre kvaliteten og tilgangen på oversettere, trenger man en instans som kan utdanne oversettere. Oulu universitet har kompetanse både innen forskning og undervisning i oversettelsesvitenskap. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet UiT, inviteres også med i planleggingen av dette prosjektet, sier Niina Kunnas.

– Vi har mye kompetanse innen oversetting her i Oulu. Kvensk institutt har involvert også Universitetet i Tromsø i prosjektet. Disse to instansene i Norge, har best kompetanse i kvensk språk. Sammen håper vi å få planene klare i løpet av året og komme i gang med undervisningen så fort som mulig, sier Kunnas.

I ledergruppen til Interreg – prosjekter må det være med representanter fra alle involverte land. De er Niina Kunnas fra Finland, Stefan Aro fra Sverige og Hilde Skanke fra Norge. Oulu universitet er den instansen som har forsknings – og undervisningskompetanse i oversetting.

– Har dere personal som kan undervise norske og svenske oversettere?

– Det har vi. Vi har en del ansatte som underviser i oversettelsesvitenskap og som i tillegg oversetter mye selv. Vi trenger akkurat den her type personer som selv har studert oversettelsesteori. De kan fungere som lærere i dette prosjektet, siden de også kan svensk. Det er viktig at vi kan undervise både på svensk og på norsk, sier Kunnas.

Planen er at man skal kunne tilby oversetterutdanning både i Norge og Sverige etter hvert, slik at fagmiljøene til oversetterne i kvensk og meänkieli, styrkes lokalt.

Les også denne: Tettere samarbeid over grensen i nord

Forskning styrker språket

– Forskning rundt i hele verden, beviser at jo bedre et språk er blitt forsket og beskrevet på, jo bedre forutsetninger har det for å overleve. Forskning påvirker språksamfunnet på mange måter. Den øker språkets status, uten forskning kan man ikke lage læremateriell til ulike aldersgrupper. Under oversetting trenger man hele tiden kunnskap også om språkets struktur, om nyeste ordforråd. Oversetteren må hele tiden vurdere hva som er den beste måten å uttrykke meningen i teksten, sier Kunnas.

– Når kan man melde seg på til utdanningen?

– I løpet av dette året skal vi bli ferdig med all planlegging. Vi kommer til å gi grundig informasjon til språkmiljøene når vi er klare til å komme i gang med undervisningen.

«Oversetteren til truede språk er i nøkkelposisjon. Oversetteren utvikler språket siden man hele tiden også må skape nye ord. Kvensk for eksempel mangler ordforråd innen moderne samfunnsliv.»

Øst – Finlands universitet i Joensuu har gjennomført en tilsvarende oversetterutdanning på karelsk som det nå planlegges til kvensk og meänkieli.

– Erfaringene derifra er meget oppløftende og vi har fått mye hjelp fra dem til planleggingen av vårt prosjekt, sier Kunnas.

Veldig viktig for kvenene

– For vår del håper jeg det vil bli oversetterutdanning på norsk side. Det vil være veldig viktig for kvenene i Norge at flere kan oversette til kvensk. Men ikke bare å oversette, men å tørre å begynne å skrive. Slik utdanning vil også styrke språksentrene og de som oversetter til kvensk i dag, sier Hilde Skanke, leder for Kvensk institutt – Kainun institutti i Børselv (Pyssyjoki).

Instituttet har involvert UiT i prosjektet, og håper at de senere kan bidra til at utdanningen kommer i gang på norsk side.

– Nå må alle bidra med sin kompetanse. Til neste år skal vi også arrangere kultur – og språkseminar på den norske og svenske siden av grensen. Vi trenger absolutt økt kompetanse innen oversetting. Det er veldig godt å vite at vi nå er i gang, avslutter Skanke.