Smidde en kopi av kvenøks

Vartosmeden Jan-Tore Ovesen holder jernstykket på plass mens smeden Hans Erik Olsen smir. Stykket er glohett og rommet fylles med lyden og varmen fra det glødende jernet. På Markedsplassen i Skibotn jobbes det hardt med å få smidd en kopi av en øks, nærmere bestemt en jernøks som ble funnet i en nypløyd potetåker i Manndalen i 1966.

Smiingen er en del av Nord-Troms Museums prosjekt «Rekonstruksjon av øks». De fikk forespørsel fra Kåfjord kvenforening om å smi en kopi av øksa som viste seg å være en såkalt «kvenøks», en type øks som har vært i bruk i finsk, svensk og norsk tradisjonshåndverk siden middelalderen.

NRK Kvensk var tilstede under smiingen i Skibotn. Åpen smie, smiing av kvenøks er en del av programmet for årets kvenkulturfestival Paaskiviikko, som arrangeres årlig og er spredt ut mellom flere kommuner i Nord-Troms.

Såkalt kvenøks

Kvenøksa som ble funnet i Manndalen for 55 år siden, ble sendt til Tromsø museum, og der befinner den seg fortsatt i dag. Men hvorfor heter det egentlig «kvenøks»?

– Dette er en øksetype som var mye brukt i Tornedalen i Nord-Finland og Nord-Sverige, sier Nord-Troms museums håndverker Hans Erik Olsen, som også er smeden av prosjektet.

Hvordan øksa havnet i Manndalen, kan man bare gjette. Olsen antar at det finnes to muligheter.

– Den er enten smidd i Tornedalen, eller i Manndalen av en smed med kunnskaper derfra.

I 1801 var det en kvensk smed som bodde på den samme gården hvor øksa ble funnet 165 år senere. Det kan prosjektleder Lisa Vangen i Nord-Troms Museum bekrefte. Smeden het Karl Pedersen og han var den første dokumenterte smeden i området ifølge den tidens folketellingen, forteller Vangen.

– Gården var eid av Hans Eriksen (Pellikka) som var gift med Marit Eriksdatter. Begge hadde tilknytning til det kvenske. Karl Pedersen var ikke slekt med dem, men bodde på gården, han var også kvensk fortsetter Vangen.

Men om Pedersen smidde akkurat den øksa som ble funnet i potetåker, får man dessverre aldri vite.

– Det er like stor mulighet for at øksa har kommet opp hit med en Tornedalsk handelsmann, forteller Olsen.

– Sånn er det med historie ifølge Vangen.

Samarbeidprosjekt for å smi en kopi av øksa

I en gammel smie i Skibotn har Olsen lagt jernstykket tilbake til essa der det varmes i glødende trekull. For å få essa enda varmere, pumper Ovesen luft til peisen med en stor blåsebelg. Slik blir jernstykket lettere å forme når Olsen legger den tilbake på ambolten.

Jernstykket starter å få den samme formen som kvenøksa på bildet, som ligger på bordet ved vinduet. Det er ikke mye igjen og kopien av kvenøksa er ferdig.

– Nå tar vi den ut igjen, sier Olsen og strekker seg etter øksehuden fra essa med en stor tang.

• Les også: Fikk prøve seg som smed på Kvenfolkets dag

Det er Kåfjord kvenforening som ville ha en kopi av kvenøksa. Ønsket var å lage den med tradisjonell smiing som arbeidsmetode. Nord-Troms museum fikk forespørsel om å utføre arbeidet og de takket ja til forespørselen.

– Det å lage en kopi av denne øksa er en ting, men en annen ting er å sette øksa i en kontekst. Hvor ble den funnet, hvem har bodd der, hvem har brukt denne type øks og hvor kommer den fra? Sier Vangen.

Foreningens forespørsel skulle være en døråpner for et større økseprosjekt for Nord-Troms Museum, men koronapandemien har begrenset planene.

– Ideen var for eksempel å foreta en studietur til institusjoner i Nord-Sverige og Nord-Finland som forvalter tradisjonskunnskap om smedhåndverk, men grunnet korona måtte kontakten med dem være digital, sier Vangen.

Heldigvis var en original kvenøks bevart på Tromsø museum. Slik klarte smedene å se den og å finne ut hvordan smiprosessen er utført. Øksa ble blant annet målt og fotografert.

– Slik fikk man detaljene mer synlig.

Viktig kulturminne for det lokale kvenske miljøet

Dagen med smiingen er snart over, og Ovesen og Olsen begynner å rydde etter seg. Et nesten ferdig øksehode ligger mot peisen. Det er bare noen små detaljer som gjenstår før den nye «kvenøksa» er ferdig, forklarer Olsen.

Dette var ikke første gang smedsparet har forsøkt å smi en kvenøks. Vangen forklarer at etter øksa ble undersøkt og prosessen planlagt, gjorde Ovesen og Olsen mange testrunder.

– Det har selvfølgelig vært mye prøving og feiling, sier Vangen.

Det er Kåfjord kvenforening som skal få øksa. Det er naturlig, mener Vangen. I prosjektbeskrivelsen står det, at en kopi av kvenøksa skal være en symbolsk markør på tidlig kvensk vandring. Det er et konkret og fysisk bevis at området har en sterk kvensk historie.

– Det er et håndfast bevis på at kvener har vært her i området, sier Vangen.

Foreningens intensjonen er å stille kvenøksa ut permanent i Manndalen.

– Vi tenker både å vise fram øksa som et gammelt funn, men også som et symbol på kvensk tilstedeværelse i Kåfjord både i fortid og nåtid, sier Pål Eriksen, nestleder i Kåfjord kvenforening.

– Vi har invitert Kåfjord kommune til å være samarbeidspart, og håper de kan bidra til å få dette til.