– Det mangler fortsatt mye i Norges minoritetspolitikk

Norge ratifiserte eller godkjente Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Den er vedtatt for å styrke menneskerettighetsvernet i Europa. Hvert femte år rapporterer Norge til Europarådet om hvordan de har fulgt opp denne konvensjonen.

En slik rapport blei levert i august. I en skyggerapport fra Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto som nylig er avlevert, kommenteres denne. Og på punkt etter punkt viser NKF til at det ikke er godt nok.

Det gjelder en rekke forskjellige områder. Du kan lese rapporten her: Norske kveners forbund sin skyggerapport

– Mye er ikke på plass

Leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen, sier det som skjer av positive ting ikke kommer frem i skyggerapporten.

– Men det er vår oppgave å påpeke det som ikke er på plass. Og ja, det er mye som ikke er på plass.

Han sier de fortsatt opplever manglende vilje i store deler av statsapparatet til å gi kvenene det løftet som trengs.

– Det blir derfor satt av altfor lite midler for tiltak og aktiviteter som kan bidra til å løfte kvensk språk og kultur i Norge.

Lovet å følge opp i stortingsmelding

Norge fulgte opp konvensjonen i 2000 med en stortingsmelding. I stortingsmelding nr. 15 (2000–2001) lover regjeringen at både rammekonvensjon og minoritetsspråkpakten skal følges opp.

I nær framtid kommer en ny stortingsmelding om framtidas minoritetspolitikk. I den forbindelse bestilte regjeringa en rapport fra Telemarksforskning. Denne blei presentert i sist vinter og var sterkt kritisk til dagens minoritetspolitikk.

Den nye stortingsmeldingen er venta nå før jul.

I forbindelse med arbeidet møtte distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland minoritetsungdom i Norge i august. – Det var et møte jeg kommer til å huske, sa hun da.

Til tross for dette er ikke organisasjonene fornøyd med hvordan de blir involvert i arbeidet.

Johansen mener manglende medvirkning gir dem færre muligheter til å få mest mulig kvensk språk og kultur ut av pengene de får. Og han fortsetter:

– Kvener har heller ikke nødvendig beskyttelse i lovverket. Og i de tilfellene vi har loven på vår side, så velger gjerne myndighetene å bryte loven.

Det knytter seg stor spenning i mange minoritetsmiljøer til hvordan regjeringen har tenkt å følge opp kritikken de har fått.

Statssekretær Raymond Robertsen (H) syns det er positivt at Norske kveners forbund deltar i rapporteringsarbeidet med denne skyggerapporten.

– Skyggerapporten vil bli behandla som del av dialogen med Europarådets organer om evalueringen av statsrapporten fra Norge, sier Robertsen.

Han sier en del av spørsmålene som NKF tar opp i rapporten, vil også bli omtalt i stortingsmeldingen som legges fram snart.