Etter­lyser større bevisst­het hos FeFo på den kvenske bo­settingen i Finnmark

Lakselva i Porsanger kommune har lenge hatt en sterk tilhørighet for de kvenske i kommunen.

– Det er her de fleste kvensk-talende i Porsanger bor, forteller Jan Erling Persen, leder for Lakselv kvenforening og styremedlem i NKF.

Han er bekymret for at kvener langs elva vil bli overtrådt.

– Det er et eget miljø. Det er liksom «vår» elv. Om det blir tatt fra oss, tar de på en måte arvesølvet vårt fra oss.

– I det kvenske smørøyet

Jan Erling Persen er født i Lakselv og oppvokst langs Lakselva. Han forteller at det aldri har vært noe samisk informasjon der tidligere.

Men ved den nye laksefella i elva som skal få has på den massive bølgen av den mye omtalte pukkellaksen man har sett i år, var det kvenske språket ikke å finne på skiltingen.

– Samisk har aldri tilhørt den elva, forteller han.

Dette fikk han til å ta til Facebook, hvor han la ut et innlegg om skiltingen.

– FeFo er midt i et kvensk område. Jeg har ikke noe imot det samiske. Språket og kulturen er kjempefine.

Porsanger kommune har to språksentre, to kvenforeninger og Kvensk institutt. Norges eneste kvenske barnehageavdeling holder også til i Porsanger.

– Vi er midt i det kvenske smørøyet. Elva har vært kvensk/norsk-finsk i alminnelig tid.

Skiltet som er satt opp – som skal informere om laksefella – er på norsk, samisk og engelsk.

– Jeg syns ingenting om det. Absolutt ingenting.

Jan Erling Pedersen sier det er bra at de har fått opp laksefella, men at han savner å se noe kvensk fra FeFos side.

Engasjerende innlegg

I kommentarfeltet på Facebook- innlegget svarte flere at de var misfornøyde over skiltingen. Blant annet kunne man finne en kommentar fra lederen for Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen.

– Det er sløvt av FeFo, og veldig skuffende å se at de ikke har større bevissthet om, og fokus på, kvensk bosetting i Finnmark enn dette.

– Særlig sløvt at dette skjer i Porsanger der FeFo har sitt hovedkontor og hvor Kvensk institutt, kvensk språksenter, to kvenforeninger er aktive og synlige og hvor kvensk språk kan høres i dagligtale i samfunnet.

Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner, kommenterte også under innlegget:

– Tror bare våre folk har hatt mest annet å tenke på – nemlig å få opp fella tidsnok og trygt i ferietida.

– Dette har vært et stort løft som vi gjør for første gang – både for å få dette mest mulig sikkert og effektivt, men også fordi vi har ansvaret for folk i elva.

– Vi har ikke noe imot det kvenske. Skiltet blir uansett tatt ned neste måned.

Manglende kvensk innhold

På FeFos sosiale medier ser man også en manglende kvensk tilstedeværelse. Der er alt av innlegg på samisk, norsk eller engelsk.

Også «bio» på deres side har tekst på både norsk og samisk, selv om Kvensk institutt, som er en stor kvensk-språklig ressurs, residerer i deres kommune og trolig ville vært behjelpelig med oversetting av tekst til kvensk.

Les også: Redd for at historien skal bli feil framstilt

– Hvorfor nevnes det kvenske så lite i FeFo?

– Vi ser absolutt den kvenske kulturen som en del av Finnmark og støtter gjerne kvenske prosjekter, sier Robert Greiner.

– Vårt mandat er derimot gitt gjennom Finnmarksloven, og i den sier Stortinget ingenting spesifikt om det kvenske.

Et resultat av samisk rettighetsforkjempelse

Han forteller videre at FeFo og Finnmarksloven er et resultat av den samiske rettighetskampen og institusjonaliseringen av samiske rettigheter, men loven er også en anerkjennelse av andre i Finnmark sine rettigheter.

– Oppdraget vårt beskrives i formålsparagrafen til Finnmarksloven; at vi skal forvalte naturen til det beste for finnmarkingene og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Sosiale medier

Til manglende kvensk innhold på sosiale medier, svarer han at de har gratulert med kvenfolkets dag alle fem årene han har jobbet der. De har også støttet kvenske arrangementer på dagen.

– I år hadde vi til og med en runde både med instituttet i Børselv og språksenteret i Lakselv for å finne nye postebilder som illustrerer det kvenske.

Les også: Mattias (21): – Flere unge bør ta tilbake forfedrenes språk

Grunnen til at man ikke ser det i innleggene på sidene deres, er fordi det var blitt lagt på «story».

– Vi prøver generelt å poste mer på story, men kunne absolutt hatt akkurat denne som vanlig posting. Det gjør vi nok garantert igjen neste år.

– Men med alle kvenskspråklige ressurser i kommunen, hvorfor benytter ikke FeFo de for skilting eller oversettelser i sosiale medier?

– Joda, vi kjenner til dem og har også samarbeidet med noen av dem når vi har ønsket å gjøre en gest overfor det kvenske – deriblant på kvenfolkets dag, men også da vi ville ha det kvenske inn i vår aller største satsing noensinne; «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets.

Les også: Europarådet mener Norge må bli bedre på å bevare minoritetsspråk

– Skal vi som eneste offentlige aktør ta på oss et ansvar utover det vi allerede har, så bør det inn i en større diskusjon. Vi prøver nå å se om vi kan få tak i en oversetter som ikke er på ferie – slik at vi kan skilte på kvensk ved flyteristfella i Lakselva.

Ikke bare kritikk

Til tross for kritikken, sier Jan Erling Persen at han også er fornøyd med FeFos arbeid.

– De har hjulpet Lakselv Kvenforening økonomisk. Vi fikk tildelt en veldig fin tomt ved Lakselva hvor vi har laget en fin gapahuk og dannet et kvensk miljø med elvebåter og annet som tilhører livet langs elva.

Les også: Brødrepar gjenskaper gamle elvebåter: – Født med ene foten i elva

Til slutt drar han fram at han ønsker kvensk representasjon i styret til FeFo.

– I FeFo er Finnmark fylke og sametinget representert, men ikke en eneste kven er med i styret. Vi vil gjerne ha en kven inn der.