– Tilbake til start – bedre vern av kvenske kulturminner foreløpig i stampe

Norske Kveners Forbund er skuffa over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om kvenske kulturminnepolitikk. – Man får en følelse av å gå tilbake til start, sier Trygg Jakola i forbundets kulturminneutvalg.

Buene på Langgård

Kvenske kulturminner, som disse på Langgård i Lyngen, får ikke foreløpig samme vern som samiske, det vil si at de er automatisk verna om de er fra før 1917.

Foto: Laila Lanes / NRK

Mandag hadde Familie- og kulturkomitéen på Stortinget saken om «Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold» oppe til behandling. Og resultatet blei som venta.

Et flertall, det vil si alle med unntak av medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Ventreparti, mener at en likestilling når det gjelder vern av kvenske og samiske kulturminner vil kreve en endring i kulturminneloven. Derfor mener de at slik endring må komme i forbindelse med det varslede lovarbeidet for en ny kulturmiljølov.

Du kan lese hele komitébehandlingen her.

Hadde håpa på litt mer

Trygg Jakola har lenge jobba for denne saken som medlem av Norske Kveners Forbunds kulturminneutvalg. Han er skuffa over at regjeringen ikke har fulgt opp et tidligere vedtak i Stortinget.

– Etter behandlinga i 2018 om særskilt fredningsgrense for samiske kulturminner, hadde vi store forhåpninger om at vi nå skulle komme videre, sier han.

Det de ønsker er at også kvenske kulturminner får samme fredningsgrense som samiske, det vil si at alle kulturminner fra før 1917 får automatisk vern. At de håpa at dette skulle behandles nå, har sin spesielle årsak.

– Dette trodde vi fordi Stortinget den gang ba om at problemstillinga skulle tas opp til drøfting i kommende stortingsmeldinga. Stortinget sa da at endringer i lovverket kan være et virkemiddel. Stortingsmeldinga som ble behandla i går, sier imidlertid ikke et ord om den særskilte problemstillinga knytta opp mot kvenske kulturminner, og endring i lovverket er ikke blitt vurdert. Selvfølgelig er man da skuffa, og får en følelse av å gå tilbake til start, sier han.

Gamle Sappen skole

Gamle Sappen skole blir i 2019 freda av Riksantikvaren som kvensk kulturminne, som et av de få så langt som er freda.

Foto: Laila Lanes / NRK

Fulgte ikke Stortingets vedtak

Vedtaket i komitéen i går er som følger:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en eventuell automatisk fredning for kvenske kulturminner krever en lovendring, og derfor må ses i sammenheng med det varslede lovarbeidet for en ny kulturmiljølov. Flertallet ser at meldingen viser til at det varslede lovarbeidet skal vurdere hvorvidt de nasjonale minoritetenes kulturminner og kulturmiljøer ivaretas på en god nok måte. Flertallet anbefaler derfor at en drøfting av automatisk fredning for kvenske kulturminner gjøres som en del av det varslede lovarbeidet.

Det var da Stortinget i 2018 skulle vedta en endring i kulturminneloven som innebar at samiske kulturminner fikk automatisk vern om de var fra før 1917 (fra før var grensen at de var eldre enn 100 år) at også vern av kvenske kulturminner blei et tema. Men da dette ikke var utreda, blei det vedtatt i Stortinget at «problemstillingen tas opp til drøfting i den kommende stortingsmeldingen om kulturminner og legges frem for Stortinget på passende måte». Det er dette som altså nå ikke har skjedd.

Dette henviste medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til i mandagens møte. I vedtaket heter det: «Disse medlemmer kan ikke se at dette temaet er omtalt i meldingen, og forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en slik drøfting.»

Medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier også at de mener det er mange grunner til å håndtere kvenenes kulturminner etter samme fredningsgrense som samenes kulturminner, og fremma derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med den varslede lovrevisjonen på kulturminnefeltet innarbeide en fast fredningsgrense for de nasjonale minoritetenes kulturminner, inkludert kvenenes kulturminner, etter modell av den faste fredningsgrensen for samiske kulturminner.»

Men de fikk altså ikke flertall for dette forslaget.

Komager i Hottigården

Samiske og kvenske kulturminner går ofte hand i hand og blei brukt om hverandre, blant anna komager.

Foto: Laila Lanes / NRK

Utsetter til behandling av kulturminnelov

Neste mulighet for å få endra på dette er altså når den nye kulturmiljøloven skal behandles. I dette arbeidet skal det vurderes om de nasjonale minoritetenes kulturminner og kulturmiljøer ivaretas på en god nok måte.

Jakola sier om dette:

– Det er vel og bra at man får fokus på forholdet mellom kulturminner og de nasjonale minoriteter. Men utgangspunktet for den her saka har vært at samiske og kvenske kulturminner er i samme situasjon, de har levd side om side og ofte er det vanskelig å skille de fra hverandre. Det perspektivet er blitt helt borte ved den behandlinga Stortinget har hatt nå.