– Tilbake til start – bedre vern av kvenske kulturminner foreløpig i stampe

Mandag hadde Familie- og kulturkomitéen på Stortinget saken om «Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold» oppe til behandling. Og resultatet blei som venta.

Et flertall, det vil si alle med unntak av medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Ventreparti, mener at en likestilling når det gjelder vern av kvenske og samiske kulturminner vil kreve en endring i kulturminneloven. Derfor mener de at slik endring må komme i forbindelse med det varslede lovarbeidet for en ny kulturmiljølov.

• Les også: Skuffelse over at kvenske kulturminner knapt er nevnt i ny stortingsmelding

Du kan lese hele komitébehandlingen her.

Hadde håpa på litt mer

Trygg Jakola har lenge jobba for denne saken som medlem av Norske Kveners Forbunds kulturminneutvalg. Han er skuffa over at regjeringen ikke har fulgt opp et tidligere vedtak i Stortinget.

– Etter behandlinga i 2018 om særskilt fredningsgrense for samiske kulturminner, hadde vi store forhåpninger om at vi nå skulle komme videre, sier han.

Det de ønsker er at også kvenske kulturminner får samme fredningsgrense som samiske, det vil si at alle kulturminner fra før 1917 får automatisk vern. At de håpa at dette skulle behandles nå, har sin spesielle årsak.

– Dette trodde vi fordi Stortinget den gang ba om at problemstillinga skulle tas opp til drøfting i kommende stortingsmeldinga. Stortinget sa da at endringer i lovverket kan være et virkemiddel. Stortingsmeldinga som ble behandla i går, sier imidlertid ikke et ord om den særskilte problemstillinga knytta opp mot kvenske kulturminner, og endring i lovverket er ikke blitt vurdert. Selvfølgelig er man da skuffa, og får en følelse av å gå tilbake til start, sier han.

Fulgte ikke Stortingets vedtak

Vedtaket i komitéen i går er som følger:

Det var da Stortinget i 2018 skulle vedta en endring i kulturminneloven som innebar at samiske kulturminner fikk automatisk vern om de var fra før 1917 (fra før var grensen at de var eldre enn 100 år) at også vern av kvenske kulturminner blei et tema. Men da dette ikke var utreda, blei det vedtatt i Stortinget at «problemstillingen tas opp til drøfting i den kommende stortingsmeldingen om kulturminner og legges frem for Stortinget på passende måte». Det er dette som altså nå ikke har skjedd.

• Les også: Kvensk forbund ønsker at kvenske og samiske kulturminner likestilles

Dette henviste medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til i mandagens møte. I vedtaket heter det: «Disse medlemmer kan ikke se at dette temaet er omtalt i meldingen, og forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en slik drøfting.»

Medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier også at de mener det er mange grunner til å håndtere kvenenes kulturminner etter samme fredningsgrense som samenes kulturminner, og fremma derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med den varslede lovrevisjonen på kulturminnefeltet innarbeide en fast fredningsgrense for de nasjonale minoritetenes kulturminner, inkludert kvenenes kulturminner, etter modell av den faste fredningsgrensen for samiske kulturminner.»

Men de fikk altså ikke flertall for dette forslaget.

Utsetter til behandling av kulturminnelov

Neste mulighet for å få endra på dette er altså når den nye kulturmiljøloven skal behandles. I dette arbeidet skal det vurderes om de nasjonale minoritetenes kulturminner og kulturmiljøer ivaretas på en god nok måte.

Jakola sier om dette:

– Det er vel og bra at man får fokus på forholdet mellom kulturminner og de nasjonale minoriteter. Men utgangspunktet for den her saka har vært at samiske og kvenske kulturminner er i samme situasjon, de har levd side om side og ofte er det vanskelig å skille de fra hverandre. Det perspektivet er blitt helt borte ved den behandlinga Stortinget har hatt nå.

• Les også: – Identitetstyveri når kvenske kulturminner blir samiske