– Regjeringen gir støtte til flere språktiltak som skal vekke språkengasjement hos barn og unge, sier statssekretær Anne Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartement (KMD).
Hun er glad for at regjeringen i 2019 kan gi støtte til flere gode tiltak som gjør det morsomt å lære seg kvensk språk og å lære om sin kultur. I januar i år ble støtten til kvensk språk og kultur økt med tre millioner. I 2019 er det fra februar til nå delt ut cirka ti millioner kroner til ulike språk og kulturtiltak for kvener i alle aldersgrupper.
Statssekretær Anne Karin Olli (til venstre) sammen med Hilja Huru, leder for Norske Kveners Forbund. Huru er glad for at barn og unge prioriteres, men mener at behovet for støtte er mye, mye større.
Foto: privatHilja Huru, leder for Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto, håpet på større satsing enn dette.
– Jeg synes det viktig at barn og unge prioriteres, de er nå med og former fremtiden for kvensk språk og kultur. Det er også positive tendenser med den økningen som kom i år, men behovet for tiltak er så mye større og etterslepet er stort over hele linja, sier hun.
Prioriterer barn og unge
Troll-i-ord, et lekebasert språkverktøy for barn i barnehage og skole, fikk 530 000 kroner. Verktøyet som består av spill, eventyr og digitalt innhold i kvensk versjon, skal nå utvides. Det skal også utvikles en egen lærer-app for personalet. Grom AS skal oppdatere dette språkverktøyet.
Et annet stort «barneprosjekt» er brettspillet «New Amigos!» på kvensk. Det er gitt 700 000 kroner til dette prosjektet som ledes av Kvensk institutt – Kainun institutti i Børselv i Finnmark.
Astrid Serine Hoel fikk 200 000 kroner til forestillingen «Merenneidon helmet/Havfruas perler».
Teatergruppa «Skrål og skrammel» fikk 200 000 kroner til å sette opp den kvenske forestillingen «Lurveleven» i en rekke barnehager i de nordligste fylkene.
Teaterforestillingen "Lurveleven" forteller om ei lita jenta som har mistet broren sin. Med han forsvant de kvenske lydene og hun dro ut i verden å lete. Denne historien forteller om sorg og tap av kultur, men også om det å finne tilbake til sine kvenske røtter.
Illustrasjon: Per Øyvind Skjærvold Johansen– Denne støtten betyr alt! Nå kan vi dra på turné i tre uker til Nordland, Troms og Finnmark, og tilby forestillingen til barnehagene kostnadsfritt. Det er viktig å sette lys på det kvenske. Vi gir en slags introduksjon til den kvenske eventyrverdenen, og er veldig stolte over at KMD valgte å støtte vår virksomhet, sier skuespiller Borghild Otelie Aasebøstøl fra teatergruppen.
Hilja Huru, leder for Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto, håper barn og unge med kvensk bakgrunn, får tilgang til flere kulturopplevelser.
– Det er viktig at det satses på kvenske barn og unge, der språk og kultur henger tett sammen. Kulturarbeidet er avgjørende for også å styrke kvensk språk. Blant andre «Skrål og skrammel» bidrar stort til å gi barn og unge gode opplevelser og stolthet knyttet til egen kultur.
Mangesidig satsing i hele landet
Regjeringens tilskudd til kvensk språk og kultur er fordelt over hele landet.
Oslo-met skal lage en sang-app som skal ivareta den mangfoldige norske sangskatten. Det er gitt 105 000 kroner til å spille inn kvenske regler og sang til den. Orkana Forlag fikk 320 000 kroner til utgivelse av Samuel Paulaharjus storverk om kvensk kultur og historie i Norge og Idut AS fikk 143 000 kroner til utgivelsen av Alf Nilsen-Børskog sin roman «Johannes».
Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto fikk 270 000 kroner til Kvendraktkurs og Nord-Hålogaland bispedømmeråd 320 000 kroner for prosjektet «Gamle salmer mot nye tider». I tillegg får nå tre nye språksentre driftsstøtte, disse er plassert i Kvænangen (Naavuono), Porsanger (Porsanki) og Vadsø (Vesisaari).
- Les også dette:
Fornorskningsskader må rettes opp
Hilja Huru fra Norske Kveners Forbund, er glad for økning av støtten til kvensk språk og kultur selv om den ikke er så stor. Denne nasjonale minoriteten står ifølge henne foran alvorlige og massive utfordringer.
Kvensk språk og kultur er blitt mer synlig i Norge, men minoriteten sliter enda på grunn av langvarig fornorskning.
Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK– Det er flott at regjeringens samlede pott for kvensk språk og kultur nærmer seg ti millioner årlig. Det vi ser nå er en begynnende satsing på kvensk språk og kultur fra regjeringen, og det beveger seg i riktig retning. Imidlertid er etterslepet enormt og det er langt igjen. Språkdøden og språkskiftet vi ser mange steder er en direkte konsekvens av fornorskingspolitikken mot kvenene, og det er et statlig ansvar å gjøre opp for og sørge for at kvensk språk revitaliseres.