Hopp til innhold

Háldi-toppen blei ikke finsk, men turforholdene skal bli bedre

Et tettere samarbeid mellom finske statskog og Reisa nasjonalparkstyre skal gi bedre forhold for fjellvandrere i området rundt fjellet Háldi. Fjelltoppen på grensen blei foreslått som gave til Finlands 100-årsdag.

På Halti-toppen, grensen til Finland, Odd Rudberg

Odd H. Rudberg, leder av Halti nasjonalparksenter, på toppen av Halti. Bakerst på bildet står resten av turfølget fra 2019 på den delen av fjellet som Kåfjord kommune ville gi bort til Finland.

Foto: Rune Benonissen

Gjennom det europeiske grenseparknettverket Europark skal området blir tryggere for fjellvandrere, sier nasjonalparkforvalter Rune Benonisen.

– Vi har gått inn i et formelt samarbeid for å styrke forvaltningen og bruken av områdene, sier han.

Europark federation er en europeisk sammenslutning for styrking av vern og verneområder.

Haltitoppen på grensen mellom Norge og Finland

På finsk side er det et omfattende hyttenett og løypenett rundt Halti og turismen er en viktig næring.

Foto: Rune Benonissen

Populært turmål

Toppen av Halti, som ligger på grensen mellom Norge og Finland, er et viktig turmål. Det anslås at toppen har rundt 3000 besøkende pr. år, halvt om halvt sommer og vinter, forteller Benonisen.

– Mange tar seg dit til fots, på ski eller som deltaker på snøskutersafari fra Kilpisjärvi.

Rune Benonissen

Rune Benonisen.

Foto: privat

Prosjektet er et samarbeid mellom Reisa nasjonalparkstyre og finske statskog, Metsähallitus. Styret er forvaltningsmyndighet for Reisa nasjonalpark og landskapsvernområde. Gjennom nettverksarbeidet er de blitt sertifisert.

For fem år siden blei fjelltoppen heftig diskutert. Ordfører i Kåfjord den gang støtta et initiativ om å gi bort høyeste toppen av Halti som en gave til Finland i 100-årsgave. Dette sa imidlertid statsminister Erna Solberg (H) nei til.

Bedre informasjon for publikum

For publikum betyr det at de som bruker området rundt Haltitoppen skal få bedre informasjon, blant anna om hva slags hensyn de er nødt til å ta når de er på tur.

Det skal blant anna bli informasjon på flere språk, norsk, finsk, samisk og kvensk.

Tidligere har det på digitale kart bare vært et hvitt område på andre siden av grensen både i Norge og Finland. Derfor har man fått lite kunnskap om hva som befinner seg på andre siden av grensen, sier han. Nå har de laga kart som viser begge sider av grensen.

– Mye av hensikten med samarbeidet er at vi skal bli bedre å informere om hva som skjer på andre siden av grensen, hva besøkende kan forvente å finne.

For eksempel skal det bli enklere å gi informasjon som at det i Norge ikke er lov å sykle med elsykkel i verneområdene, mens det er det i Finland. Også når det gjelder reindrift er det viktig at riktig fjellvandrere får riktig informasjon.

Stien til Halti fra Guolasjavri i Kåfjord.

Stien fra Halti går fra Guolasjávri i Kåfjorddalen. En del finlendere og andre kjører langs anleggsveien og starter turen til Háldi herfra. Det er en betydelig kortere tur (ca. 7km) enn å starte fra Kilpisjärvi (ca. 45 km), sier Benonissen.

Foto: Rune Benonissen

– Det er ikke sikkert at en turgåer på finsk side vet at når det kommer ut på høsten så må man ta hensyn til reintrekk og alt som skjer rundt det, sier han.

Brukere skal også bli i bedre i stand til å ta de riktige valgene, for sin egen sikkerhet.

– Det er værharde områder. Så det er rett og slett det at vi blir i bedre stand til å veilede brukerne av områdene som er det viktigste.

Det andre grenseparkområdet i Norge

Prosjektet har pågått fra 2018 til 2021 og er finansiert med penger fra EU-sekretariatet og fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

Prosjektgruppa fra Norge på vintertur til Halti og området rundt (2019).

Prosjektgruppa fra Norge på tur i 2019, fra ve. Odd H Rudberg, Asgeir Blixgård, Rune Benonisen, Ann Hilde Nikolaisen, Elina Hutton. (Mannen til høyre er turist).

Foto: Rune Benonissen

I Norge finnes fra før et slikt grensepark-område, Pasvik-Inari Trilateral Park. Her er partnerne Øvre Pasvik nasjonalpark og Statsforvalteren i Troms og Finnmark fra Norge, Metsähallitus fra Finland og Pasvik Zapovednik fra Russland.

– Erfaringen fra det samarbeidet er over 10 år, og er meget positive, sier Benonissen.