– Vi skal ikke sitte fast i smerten, men komme oss videre

Professor Pia Lane, som selv er kven, «grugleder» seg til jobben i Sannhets- og forsoningskommisjonen. – Det blir tøft, men det kan bli en «positiv smerte».

Pia Lane og Sannhetskommisjonen (deler av den)

Pia Lane (til høyre) og de andre medlemmene av Sannhets– og forsoningskommisjonen har en tøff jobb foran seg når de skal innhente historier om urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Fra venstre: Marit Myrvoll, Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas, Anne Julie Semb, Einar Niemi og Pia Lane.

Foto: Laila Lanes / NRK

Lane er et av medlemmene i Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Det er en psykolog som har brukt uttrykket «positive pain», positiv smerte, en smerte som forteller at her har det skjedd en urett som gjør vondt, men vi må gjøre noe for å rette opp i den uretten, sier hun.

Hun tror jobben i kommisjonen blir tøff, men at det også kan være en god opplevelse.

– En viktig jobb for hele samfunnet

Det var i 2017 det blei enighet på Stortinget om behovet for en Sannhets- og forsoningskommisjonen, eller «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» som er det offisielle navnet. I fjor ble det klart at tidligere helseminister for KrF, nå generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten skal lede kommisjonen.

Han sier det er en viktig jobb.

– Det er viktig for de gruppene som er spesielt berørt, men det er også en veldig viktig jobb for hele samfunnet. Fornorskningspolitikken har konsekvenser for hele befolkningen i Norge og vi skal også se på den typen konsekvenser.

Kommisjonen skal arrangerer folkemøter der folk kan få fortelle sin historie. Den endelige rapporten skal være ferdig i 2022, den skal ikke bare fortelle hvilke konsekvenser fornorskningspolitikken har hatt, men også komme med forslag til tiltak for forsoning.

Høybråten og kommisjonen er derfor ikke bare opptatt av å dokumentere historien skikkelig og systematisk og finne konsekvensene av politikken som ble ført. Han tenker også mye på siste del av mandatet, å foreslå tiltak for forsoning.

  • Les mandatet her.

– Det å få fram konsekvensene som har vært fortrengt og skambelagt gjennom generasjoner – det frigjør og det gir mulighet til å komme lenger i forsoningsarbeidet enn det vi har hittil, sier han.

Dagfinn Høybråten

Dagfinn Høybråten som leder kommisjonen sier dens arbeid også vil være viktig for den øvrige befolkningen i Norge, ikke bare samer, kvener og norskfinner som blei utsatt for fornorskningspolitikken.

Foto: Laila Lanes / NRK

Forsoningen skal ikke bare skje på et individuelt eller et lokalt plan.

– Det gjelder også mellom grupper og det som ofte kalles storsamfunnet og minoriteter, og det er veldig viktig.

Også Lane er opptatt av forsoning.

– Det er viktig å ikke bli sittende fast i denne smerten, men komme seg videre. I den sammenheng er siste del av kommisjonens mandat viktig, nemlig forsoning,

Ny nettside der folk kan melde inn sine historier

Kommisjonen møttes for første gang i fjor høst, og har brukt tida på å tolke mandatet og finne ut hvordan de skal jobbe framover. Denne uka er det nytt møte i Tromsø. Ved Handelshøgskolen på universitetets campus har kommisjonen fått et sekretariat der det så langt er ansatt tre personer, i tillegg blir det ansatt en halv stilling med kvensk kompetanse i nær framtid.

Torsdag presenterte Høybråten framdriften og det videre arbeidet.

– Vi skal kartlegge den historiske utviklingen av fornorskningspolitikken og kartlegge konsekvensene opp til vår tid. Vi skal ikke bare dykke ned i arkiver og avhandlinger, men vi vil også høre folks historier. Og det kan man formidle på det språk man ønsker, man kan formidle i den form man ønsker, skriftlig eller muntlig.

Derfor presenterte han også kommisjonens splitter nye nettside som blir viktig for dem som vil fortelle sine historier. Nettsida er oversatt til tilsammen sju språk, kvensk, sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, finsk og engelsk.

Går til jobben med ydmykhet

Det var stor tilfredshet med sammensetningen av kommisjonen fra alle leire da den blei klar. Presidentskapet i Stortinget la da vekt på at den skulle bestå av fagpersoner innen fagfelt som er særlig relevant for kommisjonens arbeid.

En av medlemmene er Marit Myrvoll, museumsleder og sosialantropolog.

– Det er en veldig viktig jobb og jeg går med ydmykhet til jobben, sier hun.

Hun er forberedt på mange sterke historier, og forsikrer folk om at de personlige historiene de får inn skal bli behandla konfidensielt.

– Du har selv samisk bakgrunn, hvordan blir det å få inn historiene?

– Ja, det blir sterkt, det kan være at vi må gå mange runder med oss sjøl for å komme gjennom det.

Da tanken om en kommisjon først ble lansert, var fornorskningen av den samiske befolkningen mest synlig. Men etter hvert er det blitt klart at også den kvenske og norsk-finske befolkningen har vært igjennom en heftig fornorskning.

Myrvoll forsikrer om at den kvenske biten blir tatt godt vare på.

– Jeg vil si at selv om jeg same så jobber jeg for hele mandatet i kommisjonen, det gjør alle medlemmer, sier hun.

Sannhetskommisjonen (deler av den)

Her er i tillegg til Mari Myrvoll, Aslak Syse, Liv Inger Somby, Iver Bjørklund, Ketil Zachariassen og leder Dagfinn Høybråten.

Foto: Laila Lanes / NRK

Også Pia Lane forsikrer om det.

– Vi er så heldig at vi har flere i kommisjonen som har jobba med kvenske spørsmål, og at vi også har kvensk språkkompetanse i kommisjonen sånn at folk kan dele sine historier på kvensk eller finsk også, sier hun.

Tøffe historier

Høybråten sier det har vært et stort engasjement rundt etableringen av kommisjonen, og at de fikk mange innspill til mandat og sammensetning. De har også fått inn de første historiene.

Pia Lane ser fram til det videre arbeidet sjøl om det blir tøft.

– Jeg gleder meg veldig til neste etappe, nå når vi skal få litt mer kontakt med folk. Det er den delen jeg har sett mest fram til og som også føles som et ganske stort ansvar – for det er ikke enkle ting vi skal gå inn i.

Utfordringen med tøffe historier er imidlertid ikke ny for henne.

– Jeg har hatt lignende opplevelser i forbindelse med min egen forskning. Det er jo alltid tøft å høre om folk som har opplevd urett og høre om de negative konsekvensene av fornorskningspolitikken, det er nok mange sår ute i det kvenske og samiske samfunnet, sier Pia Lane.

Hilja Huru og Pia Lane

Hilja Huru, leder av Norske Kveners Forbund er godt fornøyd med at Pia Lane og resten av kommisjonen nå kommer i gang med sitt arbeid.

Foto: Laila Lanes / NRK

Leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, Hilja Huru sier det blir spennende å følge med i det videre arbeidet til kommisjonen.

– Jeg er glad for at nettsida nå er lansert og at all kontaktinformasjon er tilgjengelig. Og det er bra at man kan følge med på hva som skjer fra dag til dag. Jeg håper alle som kan vil fortelle og gi tips til kommisjonen om eksempler som de har lyst at kommisjonen skal se på, sier hun.

Hun er spesielt glad for at kommisjonens leder Dagfinn Høybråten lytta til protestene og oppretta en i hvert fall halv stilling for å få inn kvensk kompetanse.

– Nå er et bare for folk å ta kontakt, sier hun.