Øines er en av dem som fornorskningspolitikken tok språket fra. Men når han synger kvenske salmer, uttaler han de kvenske ordene med en imponerende flyt. Men det går verre å prate, mener han selv.
– Det er vanskelig å forklare med ord
Det var på den kvensk-norske gudstjenesten i Elvebakken kirke i Alta (Alattio) forrige helg Øines fikk synge.
Kvenske kulturdager ble avsluttet med gudstjeneste ved Elvebakken kirke (Joensuun kirkko) på søndag den 18. mars, to dager etter Kvenfolkets dag som selveste statsminister Erna Solberg markerte på stedet.
- Les også: En flott anerkjennelse av vårt folk.
Elvebakken kirke var nesten full på søndag da tre barn ble også døpt. Bjørn Christian Johansen leste kirkelige tekster på kvensk for tredje gang. Han tror det er mange i Alta som har et positivt forhold til kvensk språk.
– Ja, jeg tror det er mange som liker kvensk her og skulle gjerne hørt kvensk oftere i kirken. Vi har vår kvenske historie her i nord, sier han.
– Du gjorde en veldig fin jobb. Hva følte du da du stod der fremme med presten og leste inngangsbønnen og mye annet på kvensk til menigheten?
– Åh, det er vanskelig å forklare det med ord. Det var en utrolig fin gudstjeneste, jeg følte en slags varme i hjertet gjennom hele andakten. Vi burde hatt slike kvensk-norske gudstjenester oftere, det er berikende å høre Guds ord på vårt eget språk. Vi trenger flere møteplasser for å prate kvensk, sier Johansen.
Synger mye på kvensk, men snakker mindre
Øines forteller at han ikke fikk lære kvensk som barn og ung.
– Jeg var den yngste av åtte søsken og det var 20 års aldersforskjell mellom meg og min eldste bror. Jeg ble født etter krigen, i 1949. Det ble snakket litt kvensk hjemme hos oss, men ingen lærte det til meg. I voksen alder tok jeg et finskkurs i universitetet i Vaasa og lærte meg finsk. Jeg har også sunget i kor i 43 år.
– Du fremførte mange kvenske salmer i løpet av gudstjenesten. Den siste som heter Oi muistatko vielä sen virren, fikk tårer frem hos mange kvener, de hadde nok hørt den i sin barndom. Hva betyr det for deg å synge på kvensk?
– Kvensk er min hjertestemme, mitt hjertespråk.
Kirken – en arena for aksept
Den kristne troen og læstadianismen har alltid hatt en sterk posisjon blant kvener. Den norske kirke har i de siste årene inkludert kvener i større grad. Det ble absolutt lagt merke til at biskop Olav Øygård ved Nord-Hålogaland bispedømme heiste opp kvenflagget til ære for Kvenfolkets dag i år, sier Grete Alise Nilima Monsen, leder i Alta kvenforening.
– Det at kirken synliggjør det kvenske i form av kvenske tekster og salmer, kan øke interessen for det kvenske blant dem som kanskje ikke er kvensk eller har tilknytning til kvenforening. Sakte, men sikkert kommer de til å akseptere det kvenske miljøet i Alta, håper Monsen.